Kontakt anne.koch@fagbokforlaget.no for spørsmål om påmelding og deltakelse. Frist for påmelding er 10. februar 2026.
Tid og sted: 20.-21. mars på Quality Hotel Expo, Fornebu
Nedenfor finner du informasjon om programmet.
Velkommen!
LNU tøffer seg opp og vil løse (nesten) alle verdensproblemene i norskfaget. Alt som er gøy, kan også være faglige floker. Hvordan skal vi undervise i to læreplaner i samme klasse, eller få elever til å smile mens de skriver på sidemålet sitt? Og hva om de uka etter skal lese en eldgammel klassiker, før de på toppen av det hele skal tenke og skrive om den med eller uten språkrobot?
Veit du ikke hva transspråking er, sier du? Eller hvordan fikse diskusjoner om kontroversielle tema i klasserommet? I mars kan du få svar på det også.
Program fredag 20. mars
10.30: Velkommen, ved styreleder Cathrine Krogh
10.45: Åpning av konferansen
11.00: Marte Blikstad-Balas. Norskfagets snubletråder - og hvordan de kanskje kan løses
Marte Blikstad-Balas har de siste femten årene besøkt en rekke klasserom og sett hundrevis av norsktimer. I dette innlegget deler hun eksempler på utfordringer som går igjen: hvordan tolke tekster sammen med elevene uten å gjøre hele jobben selv, hvordan tolke tekst i kontekst når elevene ikke kan så mye om konteksten, og ikke minst: hvordan skape entusiasme og en opplevelse av relevans? Marte skal kombinere forskningsfunn med ferske eksempler fra klasserommet.
Marte Blikstad-Balas
Marte Blikstad-Balas er professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun underviser og veileder kommende norsklærere på Lektorprogrammet, og har skrevet en rekke artikler og bøker om hva som kjennetegner lesing og skriving i norskfaget. Marte er spesielt opptatt av hvordan digitalisering endrer måten vi underviser og lærer på i norsktimene.
11.45: Pause
12.00: Joke Dewilde. What’s in a name? Fra flerspråklighet til transspråking i klasserommet
Elever i dagens skole beveger seg mellom språk, digitale rom og kulturelle fellesskap hver dag, også når de sitter i norskklasserommet. Samtidig møter lærere både elever som nylig har kommet til Norge, og elever som har vokst opp her med flere språk i hverdagen. I dette foredraget ser Joke Dewilde nærmere på hva som skjer når elever ikke bare bruker «et språk om gangen», men trekker på hele sitt kommunikative repertoar gjennom transspråking. Begrepet handler ikke bare om å krysse språkgrenser, men om identitet, tilhørighet og tilgang til kunnskap. Hun kobler teori til konkrete eksempler fra ungdomsskole og videregående, inkludert arbeid med fagtekster, muntlig aktivitet og skriving. Hun vil også diskutere hvordan lærere kan støtte elevers språkekspertise og samtidig arbeide bevisst med språkskam. Målet er å gi praktiske verktøy og refleksjoner for å se og bruke språklige ressurser i alle norskklasserom.
Joke Dewilde
Joke Dewilde er professor i flerspråklighet i utdanning ved Universitetet i Oslo. Hun underviser og veileder studenter som er nysgjerrige på hvordan flerspråklighet kan brukes som ressurs i opplæringa. Sentrale temaer i forskninga hennes er flerspråklige lærere, ungdommers flerspråklige skriving i og utafor skolen, samt utvikling og bruk av flerspråklige læremidler.
Foto: UiO
13.00: Lunsj
14.00: Janne Stigen Drangsholt. Klassikertvang?
Klassikere er verk som regnes blant de fremste og mest aktede i historien til et land eller en kulturkrets. Det er flere ting som kan gjøre at et verk blir særlig respektert. For eksempel kan det ha noe å si oss, selv om det er flere hundre år siden det ble skrevet ned. Eller det kan fortelle noe nyttig om nasjonal identitet. En tredje ting er at det vanligvis er skrevet for og av voksne mennesker. Hvorfor mener vi da at ungdommer bør lese dem? Dette spørsmålet – og flere andre – vil Janne Stigen Drangsholt ta for seg i foredraget "Klassikertvang?", hvor vi også ser inn i fremtiden og spør: Skal vi fortsette å tvinge klassikere på elevene våre?
Janne Stigen Drangsholt
Janne Stigen Drangsholt (f. 1974) er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Hun har hatt stor suksess med sine romaner om Ingrid Winter. Drangsholt er også kjent som programleder i Aftenbladets podcast Aftenbla-bla, samt NRK-podcastene Janne og Jostein-show og Kjente bøker på fire minutter, der sistnevnte har inspirert henne til å skrive sakprosabøkene Fra Shakespeare til Knausgård. 66 klassikere du naturligvis har lest (2020) og Fra Snorre til Skaranger. 66 norske klassikere du naturligvis har lest (2024) (begge illustrert av Therese G. Eide).
Foto: Tommy Ellingsen
14.45: Pause
15.00: Camara Lundestad Joof, Tonje Vold og Kristin Ask
Vi har invitert en forfatter, en litteraturviter og en lærer til en samtale om floker vi kan møte på når vi leser om verden med elevene våre. Hvordan kan vi skape gode samtaler om kontroversielle temaer? Om farlige temaer? Og er det farlig at det er farlig? Noen ganger er litteraturen veldig tett på virkeligheten. Hvordan håndterer vi det? Litteraturen er uansett en særegen mulighet for norsklæreren til å snakke om det vanskelige, det fremmede, det farlige, men lett er det ikke! Kanskje det blir litt lettere etter denne samtalen.
Camara Lundestad Joof
Camara Lundestad Joof (1988) er en norsk-gambisk forfatter, scenekunstner og dramatiker. Fra 2021 til 2024 var hun husdramatiker på Nationaltheatret. Stykket hennes De må føde oss eller pule oss for å elske oss (2021) vant Heddaprisen for Beste scenetekst, og ble nominert til Den nasjonale Ibsenprisen. Det er utgitt på Oktober forlag.
Den kritikerroste debutboka hennes Eg snakkar om det heile tida (2018) er brukt i pensum på ungdomsskoler og videregående skoler i Norge, og universitetspensum i Norge, Sverige og USA. I 2022 ble den nominert til Bibliotekets litteraturpris.
Joof er nestleder i Kulturrådet og kunstnerisk leder på Dramatikkens hus.
Foto: Odin Drønen
Tonje Vold
Tonje Vold er professor i nordisk litteraturvitenskap ved ILN, UiO. Hun har blant annet utgitt bøkene Litterære rettighetskamper i Skandinavia (2024, red med Bjerknes og Oxfeldt) og boka Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk (2019).
Hennes faglige interesser er knyttet til litteratur og demokrati, litterær aktivisme og litteraturformidling.
Foto: UiO
Kristin Ask
Kristin Ask har jobbet som norsklærer siden 2003, de 14 siste av dem på Oslo katedralskole. Fra sin posisjon bak kateteret har hun skrevet en rekke ytringer blant annet om viktigheten av å undervise i kontroversielle tema og tekster.
Hun var en av forfatterne bak kronikken «Vi blir anklaget for rasisme når vi underviser om rasisme», som lærerne på Oslo katedralskole fikk Fritt Ords honnørpris for i 2024.
15.45: Pause og fagpolitisk verksted med LNU-styret. Vi vil gjerne høre hvilke faglige og fagpolitiske floker dere er opptatt av og ønsker at LNU skal engasjere seg i.
19.30: Festmiddag med underholdning og utdeling av LNU-prisen
Lørdag 21. mars
09.00: Jostein Saxegaard. Sjanger og stemme
Helt siden pratebotene gjorde entre med et brak høsten 2022, har ikke norskfaget vært helt i form. Norsklærerhverdagen er nå full av utfordringer man knapt kunne forestille seg for få år siden, og særlig skriveopplæringen står overfor en eksistensiell utfordring: Hvorfor skal vi egentlig fortsette å jobbe med skriveopplæring i norskfaget? Vi kan ikke uten videre fortsette som før, men hva bør eventuelt endres og hvorfor? I dette foredraget ser Jostein Saxegaard nærmere på de fire store skolesjangrene fagartikkel, skjønnlitterær tolkning, retorisk analyse og essay: Hvilken verdi har arbeid med nettopp disse sjangrene? Og hvilke utfordringer og muligheter gir den nye teknologien?
Jostein Saxegaard
Jostein Saxegaard har master i allmenn litteraturvitenskap fra UiB og er til vanlig lektor i norsk og tysk ved Porsgrunn videregående skole.
Han har jobbet mye med essay bl.a. gjennom foredragsvirksomhet for LNU og juryarbeid for Fritt Ord-konkurransen. Han har skrevet artikkel om essayarbeid i skolen for Norsklæreren (#3-19) og kapitlet om essay i den nye versjonen av Cappelens læreverk Moment 3 (2022).
09.45: Pause
10.00: Parallelle sesjoner, del 1
Parallel 1: Tone Evensen. Kort botid. Rom for alle språk – strategier for et inkluderende klasserom
Hva gjør vi når klasserommet rommer elever på helt ulike språklige og faglige nivåer – og alle skal lære norsk? Hvordan kan vi legge til rette for læring, mestring og deltakelse for elever med kort botid uten å senke kravene til resten av klassen?
Tone Evensen viser hvordan transspråking, samarbeidslæring og en ressursorientert tilnærming kan gjøre det mulig å undervise i fellesskap på tvers av språk og nivå. Gjennom konkrete eksempler fra praksis får deltakerne ideer til hvordan de kan bygge stillas for læring, skape inkluderende samtaler og gi elever med kort botid et reelt læringsutbytte i møte med norskfaget.
Tone Evensen
Tone Evensen er lærer, fagutvikler og grunnlegger av Magisk Kunnskap, som utvikler flerspråklige og inkluderende læringsressurser for elever med ulik skolebakgrunn.
Hun har lang erfaring fra arbeid med ungdom og voksne med kort botid i Norge og har utgitt flere bøker for både lærere, elever og studenter.
Evensen ble tildelt Den europeiske språkprisen for sitt arbeid med flerspråklige fortellinger og inkluderende klasserom i 2017 og har siden arbeidet for å løfte fram elevenes språk, stemmer og fortellinger som en ressurs i klasserommet.
Parallell 2: Marit Eikeland. Å prompte seg til norskfaglig kompetanse
Vi norsklærere har vært kreative på å lage skriveoppgaver som ikke lar seg løse med hjelp fra kunstig intelligens. Skuffelsen er stor når vi likevel får inn tekster om alle barna Karen må stelle i stand jul til, pakka inn i velkjente generiske formuleringer. Samtidig sliter mange elever med å forstå struktur og temasetninger, til tross for utallige tilbakemeldinger, samtaler og modellering i klasserommet. Hvordan få tid til å prate med og veilede hele klassen i skriveprosessen? Kan kunstig intelligens bli brukt læringsfremmende slik at elevene både skriver selv og blir mer bevisste sjangerkrav? Her vil jeg vise hvordan det å la elevene lage tilbakemeldingsboter med tydelige ledetekster kan styrke elevenes norskfaglige kompetanse. Kanskje gjør det elevene mer kritiske til å bruke kunstig intelligens før de har lest, tenkt og skrevet selv også?
Marit Eikeland
Marit Eikeland har siden 2008 jobba som norsklærer ved Oslo katedralskole. Hun har en mastergrad i nordisk litteratur fra NTNU. I de siste årene har hun vært med i et samarbeidsprosjekt mellom UiO og Osloskolen, FIKS, om kunstig intelligens i norskfaget. Her undersøker lærere og forskere hvordan kunstig intelligens kan brukes på en læringsfremmende måte i undervisningen.
Parallell 3: Ida Lovise Bøe. Frå motstand til begeistring - nynorsk som sidemål
Mange norsklærarar opplever det som ein fagleg floke å undervise i nynorsk som sidemål. Ida Lovise Bøe kjem til LNU-konferansen for å snakke om kva som kjenneteiknar god nynorskopplæring, både kva flokar ein ser og moglege løysingar på desse. Ho presenterer konkrete, utprøvde undervisningsopplegg og metodar som har vist seg å fungere i klasserom med bokmål som hovudmål, og deler erfaringar frå elevar som har arbeidd med desse opplegga.
Ida Lovise Bøe
Ida Lovise Bøe er høgskulelektor ved Høgskulen i Volda, Nynorsksenteret. Ho arbeider også som lektor på Steinkjer videregående skole der ho mellom anna har leidd skolens satsing Nynorskveka.
10.45: Pause
11.00: Parallelle sesjoner, del 2, med samme foredrag som i del 1
11.45: Pause
12.00: Tore Renberg
Vi har invitert Tore Renberg, agent i samme landskap som oss, til å avslutte konferansen og styrke vår moral. Vi er mange norsklærere som kjenner at det koster å insistere på viktigheten av litteratur og utvikling av selvstendig tenking og skriving når stadig sterkere krefter utenfor skolen trekker i motsatt retning.
Vi har bedt Renberg fortelle oss hvorfor han mener vi skal fortsette å insistere.
Tore Renberg
Tore Renberg (f. 1972) vokste opp på Madla utenfor Stavanger, der han skrev sitt første dikt andre juledag 1986. Det ble starten på et forfatterskap preget av stort overskudd, dyp innlevelse og en imponerende spennvidde, fra de ikoniske oppvekstbøkene om Jarle Klepp til romaner som Tollak til Ingeborg og Du er så lys, og den oppsiktsvekkende Teksas-serien. Etter fem års grundig research ga Renberg ut sin første historiske roman, Lungeflyteprøven, i 2023. Romanen er et foreløpig hovedverk i forfatterskapet og har blitt sett på som en fornyelse av sjangeren. Renberg har mottatt en rekke litterære priser og bøkene hans utkommer i 26 land. I 2024 ble Tollak til Ingeborg nominert til Strega-prisen, Italias mest prestisjetunge litterære pris.
(Forlaget Oktober)
Foto: Petter Sandell
12.45: Avslutning
13.00: Lunsj
14.30-15.30: Årsmøte i LNU
Åpent for alle medlemmer.
