LNUs høringssvar til læreplanutkastet for norskfaget 2019



LNUs høringssvar er endelig levert. LNU-styret har gjort en grundig jobb med utkastet til ny læreplan i håp om å bidra til et enda bedre norskfag. Nå satser vi på at dette og andre gode innspill blir lest og tatt med til den endelige norskplanen!

Les LNUs høringssvar her: Høringssvar fra LNU om utkast til læreplan i norsk 2019

1 kommentar

  1. Eline Margrete Hjellum

    Jeg mener det er flott at dere slår et slag for det kreative og estetiske, både med tanke på sang, drama og ikke minst essay. Det samme gjelder nabospråkforståelse og skriving av norskfaglige tekster på yrkesfag.

    Men dette mener jeg er skuffende: «Fortsatt skal det være tre karakterer på 10.trinn og vg3. Det synes LNU er uheldig fordi det bidrar til mindre handlingsrom på de to viktige årstrinnene.» Jeg kjenner meg ganske sikker på at en felles karakter i skriftlig over tid vil føre til en svekking av nynorsk som skriftspråk. Dette fordi det kan være fristende å gi nynorsken en mer stemoderlig behandling i typiske bokmålsområder. Nynorsk kan fort bli en «kuriositet vi dessverre må innom», istedenfor å være en naturlig del av elevenes skrivepraksis i skolehverdagen. To karakter på Vg1 og Vg2 er helt greit. Da har en bare 4 timer i uken, noe som gjør det vanskelig å få et bredt nok vurderingsgrunnlag for to skriftlige karakterer, men på Vg3 har en 6 undervisningstimer og mulighet til å få et bredere vurderingsgrunnlag i skriftlig. Dette vil også sikre at en fokuserer på sidemålet på Vg1 og Vg2.

    Også følgende formulering fra høringssvaret ang. Vg3 er etter min mening uheldig: «En løsning kan være at formuleringen om fagartikkel åpnes slik at elevene skal
    skrive fagartikler om “norskfaglige emner”, ikke spesifikt “språklige emner” slik
    det står nå. Da vil ikke “fagartikler om språklige emner” komme som tillegg til de
    andre tekstene elevene skal skrive.» Hvilke tekster er alle disse tekstene elevene skal skrive som er så mye viktigere enn tekster om språk? Min erfaring som sensor på muntlig eksamen tilsier at språkdelen av norskfaget ofte får et uforholdsmessig lite fokus med tanke på hvilken essensiell del av faget de språklige emnene utgjør. Dette er også en del av faget som gjerne fanger interessen til andre elever enn de som viser stor interesse for teksttolking. Språklige emner fortjener virkelig noen skriftlige tekster i løpet av Vg3, men selvsagt kan den typen tekster elevene skal skrive om språklige emner utvides til å også omfatte essayet. Jeg ser ingen problemer med å få skrevet noen tekster om språklige emner i løpet av et skoleår med 6 undervisningstimer i uken, men mener derimot at det er en fordel at posisjonen til tekster om språk styrkes i den nye læreplanen.

Siste utgave av Norsklæreren

Norsklæraren #2-19

Gjekk du glipp av føredraga på LNU-konferansen? Eller vil du fordjupe deg endå meir i emnet "Tekst i kontekst?" Då er denne utgåva av Norsklærar...

Siste utgivelse i Norskbokklubben

101 digitale grep – en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse

101 digitale grep kombinerer djuptgåande fagartiklar med 101 praktiske tips om korleis ein kan jobbe med digitale reiskapar i lærarkvardagen. Her er...