Ny kur(s) for norskfaget?



LNU og Norsklæreren samarbeider med eksterne aktører som også bryr seg – og mener noe – om norskfaget. En av disse aktørene er Foreningen !Les som arbeider for å fremme lesing i alle samfunnslag. De formidler litteratur til barn, ungdom og voksne og følger utviklingen i norskfaget tett. Foreningen !Les har en fast spalte i Norsklæreren der de skriver om aktuelle prosjekter, forfatterintervjuer, tips til hvordan arbeide med gode lesestrategier – ja, nært sagt alt som kan gi norsklærere verktøy, faglig påfyll eller inspirasjon til hvordan litteratur kan brukes i klasserommet. Foreningen !Les’ bidrag til Norsklæreren #1-19 velger vi å publisere åpent tilgjengelig for alle interesserte lesere. Teksten er skrevet av Troels Posselt, pedagog og prosjektleder.

 

Ny kur(s) for norskfaget?

Arbeidet med fagfornyelsen nærmer seg slutten, og en ny læreplan for norskfaget er på vei. Har stofftrengselen blitt mindre og norskfaget slankere slik det ble etterspurt da fagfornyelsen ble satt i gang? Har dette i så fall skjedd med respekt for norskfagets helhet og identitet, eller har sentrale deler av faget måttet vike? Vil norsklærere oppleve å få økt tillit og handlingsrom til å legge til rette for dybdelæring samtidig med at læreplanen staker ut en tydelig kurs for fremtidens norskfag?

Et utvidet kompetansebegrep?
I kunnskapsgrunnlaget for fagfornyelsen viser Ludvigsen-utvalget til omfattende forskningslitteratur som dokumenterer at elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser er viktige for den faglige læringen til elevene, og at disse faktorene kan påvirkes av oppvekstmiljøet. Utvalget anbefaler derfor at det legges til grunn et bredere kompetansebegrep for arbeidet med målene i de nye læreplanene.

Så langt har Utdanningsdirektoratet valgt å anvende et mer begrenset kompetansebegrep i målene i de nye læreplanene, men det er positivt at de sosiale og emosjonelle kompetansene i hvert fall ser ut til å fremgå tydelig andre steder i planverket: f.eks. i overordnet del og i omtalen av norskfagets kjerneelementer. Vi håper at dette vil bli fulgt opp i form av et større fokus på engasjement, leselyst, kreativ tekstskaping og utforskertrang når de nye fagplanene trer i kraft.

Fornyelse på fagets premisser
Noen av de begrepene som har kommet tydeligst frem i diskusjonene rundt fagfornyelsen, er dybdelæring, kritisk lesing og utforskende metoder.
Erfaringene fra våre prosjekter i skolen – som f.eks. Ungdommens kritikerpris og Rein tekst i videregående skole og Uprisen, tXt-aksjonen og Faktafyk i ungdomsskolen – viser at lesing av litteratur egner seg svært godt i arbeidet med kritisk lesing, til utforsking av aktuell og relevant litteratur og i arbeidet med dybdelæring, noe som bekreftes av mange norskdidaktikere (f.eks. Fodstad 2015; Gourvennec 2016; Hove og Solbu 2017; Skaftun, Wagner og Aasen 2015). Vi mener derfor også at lesing av litteratur bør få en tydeligere plass i fagplanen enn den første skissen la opp til.

Når elevene får møte et bredt utvalg av aktuell litteratur, blir det lettere for dem å finne noe de liker og som gir dem lyst til å lese mer. «For å kunne gå i dybden i enkeltemner forutsetter det at elevene har mulighet til å gjøre valg», slik Ludvigsen-utvalget formulerer det (NOU 2015:8). Et bredt utvalg av lesestoff vil også kunne bidra til at elevene utvikler dybdelæring gjennom å møte ulike teksttyper, skrivemåter, temaer osv. (Stokke og Tønnessen 2018). Endelig er mye litteratur dessuten strukturert med tanke på at leseren skal bli involvert, noe som kan bidra til innlevelse, engasjement og dybdelæring dersom elevenes leseopplevelser blir møtt med respekt og interesse.

Samtidslitteratur er et nyttig utgangspunkt når en skal legge til rette for utforskende lesing. Ny litteratur som ennå ikke er kanonisert, kan egne seg godt for litterære samtaler der en utforsker teksten i dialog med elevene og med fokus på meningsskapingen som skjer i møtet med teksten. Det er også et godt utgangspunkt for kritisk lesing der elevene får formulere sine leseopplevelser og vurdere teksten idet de argumenterer for sine synspunkter og bryner sine meninger mot hverandre i et flerstemmig klasserom (Bakken og Slåtto 2018). En slik forståelse av kritisk lesing som dømmekraft og vurdering av kvalitet har et godt faglig fundament i norskfaget, men hadde dessverre blitt utelatt fra det første utkastet til ny læreplan i norskfaget. Det er grunn til å håpe på at det vil være rettet opp når den endelige versjonen blir lagt frem.


Fagspesifikke kompetanser i norsk
Siden innføringen av Kunnskapsløftet har norskfaget vært preget av økende stofftrengsel. Hovedårsaken er den omfattende målstyringen som fulgte med det nåværende læreplanverket, men det har trolig også spilt en rolle at mange norsklærere har tatt et stort ansvar for utviklingen av elevenes grunnleggende ferdigheter. Flere har derfor også tatt til orde for at det nå er tid for at andre fag skal ta en større del av dette ansvaret, og at norskfaget må få mulighet til å fokusere mer på de fagspesifikke dimensjonene av faget. Skaftun, Wagner og Aasen skriver: «Utfordringen i et slikt perspektiv er å løfte fram den fagspesifikke dimensjonen ved ferdighetene – altså den faglige praksisen som lærere og andre fagpersoner har i fingrene og i ryggmargen – som motvekt til et ensidig fokus på den fagovergripende dimensjonen.» (Skaftun, Wagner og Aasen 2015, 53).  Og de legger til: «Arbeidet med skjønnlitteratur har en spesiell rolle i dette bildet» (Skaftun, Wagner og Aasen 2015, 58). Ønsket er altså at det legges en kurs for norskfaget der den norskfaglige lesingen og skrivingen får en større rolle.
I Foreningen !les er vi særlig opptatt av å fremme engasjement for lesing og litteratur, men prosjektene våre knytter sammen lesing med utvikling av muntlige, skriftlige og digitale ferdigheter. Det skyldes bl.a. at det er ferdigheter som kan støtte hverandre og som ofte utvikler seg i et samspill.


Norsk på skolen, norsk på fritiden
Også forholdet mellom skole og samfunn kan betegnes som et samspill: «Samfunnet endrer seg raskt, og dette må reflekteres i skolens innhold», som Ludvigsen sa da rapporten om Fremtidens skole ble presentert (Kunnskapsdepartementet 2015). Endringer i barnas leve- og lesevaner har betydning for hvilke ferdigheter, kompetanser, holdninger osv. de møter skolen med, og dermed også for hvordan skolen kan legge opplæringen til rette for at de kan utvikle seg videre. For eksempel vil elever som er lite vant med å lese eller skrive på fritiden, også stå i fare for å mangle gode leseopplevelser når de blir bedt om å analysere og finne litterære virkemidler i en tekst.

I en rapport fra den omfattende internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2016 konkluderer forskerne slik:

«De samme faktorene som forklarer god papirlesing, ser ut til å gjelde også for online-leseforståelse. Faktorer med sterk sammenheng med høye leseprestasjoner er sosiokulturell bakgrunn, ressurser hjemme, kjønn, samt at barnet leser bøker for fornøyelsens skyld. Dette siste gjelder uavhengig av kjønn, og er kanskje det mest oppsiktsvekkende funnet så langt når det gjelder ePIRLS i Norge. Derfor bør man fortsette å jobbe for elevenes motivasjon for lesing, også når de har nådd en alder der digitale fritidsaktiviteter tar mye tid og kan fortrenge fornøyelseslesing eller lesing av andre typer lange, sammenhengende tekster.»

Når flere undersøkelser dessuten viser at det er positive sammenhenger mellom engasjement for lesing, leseprestasjoner og skoleresultater, er det verdt å spørre seg hvordan norskfaget, skolen og en ny læreplan kan bidra til å legge til rette for det.

Da er det viktig at elevene har enkel tilgang på god og relevant litteratur samt lesende rollemodeller; at de får mulighet til å velge hva de vil lese, og støtte til å ta i bruk ulike arbeidsmåter på en reflektert og kritisk måte; at de får gode leseopplevelser og mulighet til å uttrykke dem i dialog med andre stemmer; og ikke minst er det viktig at skolen har fokus på å utvikle en kultur der lesing oppfattes som en positiv og meningsfull aktivitet.

Vi håper at den nye læreplanen i norsk vil begrense målstyringen, legge til rette for å utvide kompetansebegrepet samt styrke mulighetene for å jobbe med norskfagets fagspesifikke dimensjoner på en engasjerende, kritisk og utforskende måte. Vi tror nemlig at det vil kunne bidra til forenkling og fordypning og legge til rette for et norskfag som engasjerer enda flere elever.


 

Litteratur

Bakken B. & Slåtto, H. (red.) (2018). Inn i litteraturen. Ut i samfunnet. Hentet fra https://foreningenles.no/kritikk-i-skolen/ (lest 01.02.2019)

Fodstad L.A. (2015). «Norskfaget i fremtidens skole». I Dagbladet 31.08.2015.

Gourvennec A.F. (2016). «Litteraturfaglig praksis: Avgangselevers retrospektive blikk på arbeid med litterære tekster i videregående skole» I Nordic Journal of Literacy Research, 2, s. 1–18.

Hove, J.O. & Solbu, K.R. (2017). Samtidslyrikk i klasserommet. Bergen: Fagbokforlaget.

Lesesenteret, Universitetet i Stavanger (2017). Godt nytt! Norske resultater fra PIRLS 2016.

NOU 2014:7. Elevenes læring i fremtidens skole. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2015:8. Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet.

Stokke, R.S. & Tønnessen, E.S. (red.) (2018). Møter med barnelitteratur. Oslo: Universitetsforlaget.

Skaftun, A., Wagner, Å.K.H. & Aasen, A.J. (2015). «Fagovergripende og fagspesifikke kompetanser i fremtidens skole – en besøkelsestid for norskfaget?» I Norsklæreren, 2, s.50-60

Kunnskapsdepartemementet (2015): «Anbefalinger for fremtidens skole», pressemelding 15.06.2015. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ludvigsenutvalget/id2416988/ (lest 01.02.2019)

Siste utgave av Norsklæreren

Norsklæraren #2-19

Gjekk du glipp av føredraga på LNU-konferansen? Eller vil du fordjupe deg endå meir i emnet "Tekst i kontekst?" Då er denne utgåva av Norsklærar...

Siste utgivelse i Norskbokklubben

101 digitale grep – en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse

101 digitale grep kombinerer djuptgåande fagartiklar med 101 praktiske tips om korleis ein kan jobbe med digitale reiskapar i lærarkvardagen. Her er...