Lyrikkens musikk. Musikkens lyrikk



Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar, 8. og 9. mars 2012

 

I Nordisk samtidspoesifestival. Rolf Jacobsen-dagene inngår et to-dagers seminar Lyrikkens musikk. Musikk og lyrikk. Musikk og lyrikk har felles røtter: den menneskelige stemmen, sangen, klanger med og uten ord, rytmen i kroppen og bevegelsene våre, ja kanskje like ned til hjerteslagenes rytmiske vekselgang mellom ro og anstrengelse, hvile og aktivitet. Men hvordan skal vi forholde oss til musikken i teksten og teksten i musikken?

Faglig ansvarlig: Professor Ole Karlsen, Høgskolen i Hedmark.

For mer info, se festivalsidene http://www.rolf-jacobsen.no/hva-skjer.html

 

Følgende bidrar med forelesninger: komponist og musiker Maja Ratjke, førsteamanuensis Hans Kristian Rustad (Høgskolen i Hedmark), førsteamanuensis Harald Gaski (Universitetet i Tromsø), adjunkt Birgitte Stougaard Jenssen (Aarhus Universitet), dr.art. Håvard Enge (Universitetet i Oslo), dr.phil. Sebastian Jazdzewski (Universitetet i Gdansk), professor Petter Dyndahl (Høgskolen i Hedmark), professor Erling Aadland (Universitetet i Bergen), poet og lydkunstner Morten Søndergaard og lyriker Paal-Helge Haugen.

Etymologisk knytter lyrikken seg også til musikken, nærmere bestemt til lyren som igjen forbindes med sang. Også historisk er det nær sammenheng mellom lyrikk og musikk, og ennå har samvirket mellom ord og tonefølge stor betydning for oss både i hverdagsliv og i ritualiserte sammenhenger, slik det alltid har vært. Sanglyrikken har imidlertid kommet inn i den lyriske skriftmodernismens bildeorienterte skygge i det minste innenfor den litterære institusjonen i bred forstand, i skoleverk som i akademia, og langt på veg er det oppstått et skille mellom skrift- og sanglyrikk; skriftlyrikken blir gjerne regnet som smal, mens sanglyrikken kan nå ut til de mange, rettet som den er mot øret og ikke mot blikket, bildedannelse og boksider.

 

Nå er skillet mellom de to formene for lyrisk diktning åpenbart altfor skarpt trukket ettersom også selv de frieste vers inneholder klanglige og rytmiske elementer. Ikke bare sangbare, metriske og tradisjonelle vers, men også modernistiske dikt i frie vers har fått tonefølge – i ulike musikalske uttrykk, og ikke minst i samtidslyrikken er der en tendens og trang til overskridelse av de grenser bokmediet setter for lyrikken. Nærliggende er også integrasjonen av musikk, bilde og verbaltekst innenfor den digitale litteraturen som har andre grunnforutsetninger enn de som bokmediet, vinylplater eller CD-er har.

Hensikten med Lyrikkens musikk. Musikk og lyrikk er å løfte fram noen grunnleggende problemstillinger i forholdet mellom lyrikk og musikk. Hva er egentlig relasjonen mellom musikk og lyrikk – rent bortsett fra at de begge er tidkunster og at lyrikken benytter seg avklanglige og ordmusikalske virkemidler? Hvordan er forholdet mellom musikk–komposisjon og langdikt og andre poetiske uttrykk som ikke er sentrallyriske? Hva tar samtidspoetene til seg av samtidens komponister, og hvordan forholder komponister seg til verbaltekst? Hvordan tematiseres musikk i samtidslyrikken? Innebærer tonesetting av dikt en diktkritikk? Slike grunnleggende spørsmål vil bli drøftet på seminaret, som også vil inneholde forelesninger om forholdet mellom ord og musikk innenfor ulike musikalske uttrykk og ulike musikalske tradisjoner, i jazz&poetry, i avantgardens tverrestetiske kunst, i tungrock, i rap, i joik og i visekunst (hos Dylan for eksempel) – for å nevne noe.