Kva les norsklærarane?



Rett før jul leverte Kristin Storrusten masteroppgåva: «Men hva leser lærerne? En undersøkelse av lesevanenene til norsklærere i videregående skole» (UiO).

1. Vi i LNU vart oppglødde og nysgjerrige då vi høyrde om masteroppgåva di. Korleis kom du på ideen om å forske på norsklærarane sine lesevanar?
Å velge emne for masteroppgaven sin er ganske avgjørende, siden man skal jobbe med det samme over lang tid. Jeg var innom flere ideer, men ideen kom til meg plutselig, og etter ti minutter hadde jeg hele prosjektskissen på et ark. Tidligere har det vært forsket på bibliotekarers litterære smak og mange undersøkelser på skoleelevers lesevaner, og jeg syntes det var opplagt at man også burde undersøke norsklærere, siden de tross alt utgjør en såpass stor del av skolehverdagen til norske skoleelever. Studiet ble dermed litteratursosiologisk, siden den undersøkte forholdet mellom samfunnet og litteratur.

2. No er vi spente. Kva fann du ut? Kva bøker les lærarane?
Lærerne leser, kanskje ikke overraskende, mye, og ikke minst er de opptatt av det de leser. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2010, og da stod Karl Ove Knausgårds bøker høyt i kurs. De andre bøkene som leses er også av nyere dato, og bøkene er hovedsakelig norske mannlige forfattere. Imidlertid skiller ikke norsklærerne seg fra andre: Bøkene de leste, samsvarer med bøkene som ble mest utlånt i norske folkebiblioteker og som var hovedbøker i bokklubber. Man kan si at den jevne norsklærer tilhører lesernes «middelklasse»: De leser i liten grad kiosklitteratur, men ellers leser de både kritikerroste bøker, krim og internasjonale bestselgere. I tillegg til Karl Ove Knausgård hadde Roy Jacobsen, Sofi Oksanen, Jo Nesbø, Kjartan Fløgstad, Tomas Espedal og Victoria Hislop mange lesere.

3. Hadde du ei førestilling om kva norsklærarar les? Vart du overraska over funna?
Jeg innrømmer at jeg tenkte at norsklærere i større grad leste Hamsun og Ibsen når de gikk hjem fra jobb, og kanskje at de var mer «snobbete» og lengre fra den gjengse eleven. Det var fullstendig feil. Som elev får man kanskje et inntrykk at norsklæreren leser Haugtussa i stedet for Jo Nesbø, men i virkeligheten er mange norsklærere hardbarka krimlesere. Jeg ble også overrasket over hvor personlige informantene var: De la ut om vonde rygger, oppussingsprosjekter og barn som hadde kommet i veien for lesingen. Det hadde de ikke trengt å gjøre – men det tyder jo på at fritidslesing toucher noe viktig for lærerne. I tillegg ble jeg personlig møtt med stor entusiasme: Jeg ble forsøkt vervet til yrket, jeg fikk hilsen fra en som kjente moren min og jeg endte opp med å bli utrolig glad i hver enkelt informant. Jo, og så ble jeg kanskje litt overrasket over alle skrivefeilene i svarene…. Jeg hadde nok en forestilling om norsklæreren som et Übermensch, og den forestillingen er delvis ødelagt i dette arbeidet. Men jeg er blitt tilsvarende mer glad i norsklærere.

4. Du bad også norsklærarane oppgje to favorittforfattarar då dei svarte på undersøkinga. Her vart Knut Hamsun nemt flest gongar. Eg vart overraska då eg las at dei yngre lærararane nemner fleire forfattarskap med klassikerstatus enn dei eldre lærarane: «De som foretrekker Vesaas, er faktisk gjennomsnittlig yngre enn dem som foretrekker Erlend Loe og Haruki Murakami». Kva trur du kan vere grunnen til dette?
De yngste lærerne melder i mindre grad enn de eldre om tidsklemma, og tidsklemma fører til mer krim og Erlend Loe. Siden de yngste har hatt nylig kontakt med universitetene, har de pensumlistene klarere i minnet, og det er også kortere tid siden de fikk sin første opplevelse med Kielland eller Garborg. Det er nok lettere å nevne favorittforfattere som det ikke er så lenge siden man oppdaget og leste.

5. Mange har den siste tida vore opptekne av at norsklærarane har for stort arbeidspress. Kva er ditt inntrykk? Har norsklærarane tid til lystlesing?
Lærerne oppgir selv at de ikke har tid til å lese, men objektivt sett leser de jo mye. Kanskje det kommer av at norsklærere er en gruppe som valgte yrket fordi de er glade i litteratur, og opplever at de har mindre tid til å lese enn de tidligere hadde. Det er en gjennomgående tone i svarene at rettebunkene tar lang tid, og at det går direkte ut over hvor mye man ellers orker å lese. Det er ikke leselysten det er et spørsmål om, men tiden og overskuddet til å lese.

Her kan du laste ned oppgåva til Kristin Storrusten.

KRS

2 kommentarer

  1. Ida Haugli

    Hei. Veldig interessant oppgave. Jeg kunne gjerne tenke meg å lese hele, men den ligger ikke i fulltekst i universitets database. Er det mulig å få tak i den på annen måte? Mvh Ida

  2. LNU

    Kontakt Kristin Storrusten. Kanskje finnes det kontaktinfo på bloggen hennes som det er lenket til i innlegget, ellers er det kanskje lettest på twitter: @storrusten
    Lykke til!