Still spørsmål til Utdanningsdirektoratet om muntlig norsk



207183530_65df45462e_oI det siste nummeret i 2009 vil Norsklæreren se nærmere på muntlige ferdigheter i norskfaget og skolen. Det har vært mye fokus på skriving og lesing i den seinere tida, men muntlighet er jo også en grunnleggende ferdighet, og i tillegg en særdeles viktig og morsom del av norskfaget! I bladet vil vi se nærmere på muntlighet i norskfaget etter Kunnskapsløftet: Hva er endret og hvilke utfordringer står lærerne overfor? Det blir også tekster om presentasjonsteknikk, muntlig vurdering, tips til muntlig undervisning med mere.

Vi vil også publisere en tekst der Utdanningsdirektoratet svarer på spørsmål fra lærerne om Kunnskapsløftet og muntlighet, vurdering og muntlige ferdigheter. Her trenger vi hjelp fra deg! Legg inn ditt spørsmål i kommentarfeltet. Bente Heian fra Utdanningsdirektoratet (avdeling for læreplan) svarer i Norsklæreren.

(Her  og her kan du lese svaret på spørsmålene under. Artiklen stod på trykk i Norsklæreren nr. 4 2009)

Foto: CaptPiper FlikcrCC

17 kommentarer

  1. Kjetil Dybvik

    Det er vanlig praksis i videregående skole å benytte noe man kaller skriftlig-muntlig prøve. Ofte er dette en helt tradisjonell skriftlig prøve der elevene gjerne blir bedt om å hoste opp svar på de nederste trinnene i Bloom’s taksonomi. Jeg opplever dette skriftlig-muntlige som en utidig og umulig prøveform. Tidligere har jeg da også fått dette svaret på epost fra en av rådgiverne hos Utdanningsdirektoratet:

    «Ut fra læreplanen i norsk kan man ikke vurdere norsk muntlig på grunnlag av en skriftlig prøve. Såkalte «skriftlig-muntlige» prøver kan altså ikke brukes.»

    Er dette noe Utdanningsdirektoratet fortsatt står fast ved? I så fall mener jeg at det er på tide for en god del norsklærere å tenke nytt.

  2. Bjørn Helge Græsli

    Forholdet mellom kompetansemål og karakterer i norsk er mildt sagt uklart. Hvilke komp.mål skal utgjøre grunnlaget for karakterene i hhv hovedmål, sidemål og muntlig. Pr i dag tror jeg praksis varierer veldig.

  3. Marita Aksnes

    Jeg slutter meg til Bjørn Helges innspil: Jeg vil en avklaring av hvilke kompetansemål som skal gjelde for hvilke karakterer. Dette handler også om rettferdighet i forhold til muntlig eksamen. Jeg mener også direktoratet bør kunne formulere en presis beskrivelse av hva de tre karakterene i norskfaget skal måle. Det står ikke i læreplanen. Hva er for eksempel en presentasjon av en sammensatt tekst? Er det norsk muntlig eller norsk skriftlig? Det hele virker noe lite gjennomtenkt når det gjelder karakterer og kompetansemål. Svar som at her må lærerne bruke skjønn, er uniteressante. Det har vi hørt før.

    Jeg synes også at det jeg vil kalle tidsklemma er en utfordring når det gjelder norsk muntlig: Hvordan få til god muntlig vurdering med 30 elever på 4 timer i uka, og som er noe annet enn gruppearbeid med framføring? Det synes jeg er vanskelig, og jeg har inntrykk av karakateren norsk muntlig er en slags skalte- og valtekarakter for alt man ikke regner som norsk skriftlig, hva nå det er da.

  4. Marianne Dahl

    Hvordan får en fanget opp måloppnåelsen gjennom den jevne muntlige aktiviteten i timen dersom vurdering alltid skal være forutsigbart og ha klare kriterier? Dette bør direktoratet mene noe om. Elevene er opptatt av at det ikke bare er de definerte vurderingssituasjonene som skal være utslagsgivende på karakteren. De vil at det de presterer i timen også skal kunne telle med i sluttvurderingen.

  5. Arne Johnsen

    Jeg er veldig enig med Marianne Dahl over. Direktoratet, som en skulle tro kunne være behjelpelige med veiledning, ber oss altid vise skjønn/lage lokale planer/lokale kriterier etc. Dette er feigt. Lager man nye regler for vurdering, så får en også stille opp med veiledning (og det FØR reglene innføres). Tenk om vi svarte slik når elevene kom for å få hjelp…

    Det er nesten umulig å lage nok vurderingssituasjoner til å gi en skikkelig karakter muntlig. Hva svarer direktoratet her? Konkret?

    Og hva gjør en når det kun er sluttkompetanse som skal gi standpunktkarakter? Skal en ha én vanvittig bred muntlig presentasjon som alene gir standpunktkarakteren?

    Håper dette ikke avspises med gamle floskler om lokal handlefrihet. Eksamen, som våre karakterer hele tiden sammenlignes med, er ikke lokal (i betydningen den enkelte skole).

  6. Ragnar Didrik Osdal

    Eg vil gjerne melde meg på kravet om klarare retningslinjer som Marianne Dahl og Arne Johansen etterlyser ovanfor. Det er ikkje heldig at vi fleire år etter at reforma vart innført, framleis er i villreie om kva hovudpunkt i styringsdokumenta eigentleg tyder. Det er også ein korrekt og interessant observasjon at mange elevar (og lærarar) oppfattar at det miskrediterte omgrepet «innsats i faget» burde vere eit naturleg og viktig element i vurderinga.

    Ein annan ting som myndigheitene må ta tak i, er tilhøvet mellom talet på og omfanget av vurderingar og den generelle tidsbruken i norskfaget. Ein er lite lønte med eit norskfag der ein ikkje har tid til undervising, eller eit norskfag som produserer utbrende pedagogar pga av for stor rettebyrde.

    Ein liten ynskjedraum til slutt: 2 norskkarakterar: ein i ”tekstproduksjon” som skal vurdere skriftlege (NN og BM), multimodale og munnlege tekstar, den andre i teoristoffet knytt til ”språk-/tekstkultur”, som tilsvarar kompetansemåla i språk og kultur.

  7. Bjørn Helge Græsli

    Når nye karakterer er nevnt: jeg ønsker meg også an annen inndeling, men i kreativ vs formell. Kreativ: kreative sjangre, språklig utforsking, nyskaping etc, formell: analyserende tekster, kildekritikk/-bruk, argumentsjon, saklighet etc. Dette vil være klargjørende for alle parter, ikke minst fremtidige arbeidsgivere. Det vi også gjøre det enklere å kategorisere kompetansemål på en bedre måte og å synliggjøre elevenes styrker på en bedre måte.

  8. Paul Bakken

    Kvifor ikkje ha berre ein karakter i norsk? Då vil heile problemstillinga falle bort. Dette vil lette arbeidspresset for læraren og gjere det lettare å setje ein karakter som er gitt på eit breitt grunnlag. At dette vil få konsekvens for leseplikta, får vi tåle. Når det geld eksamen, er det ikkje nødvendig å gjere noko endringar: Obligatorisk skriftleg norsk I, norsk II som skriftleg trekkfag og norsk som munnleg trekkfag.

  9. Bjørn Helge Græsli

    TAnken med dette kommentarfeltet er vel ikke diskusjon, men @Paul: da blir det usedvanlig mange komp.mål som skal dekkes av den ene karakteren. Det vil bli bortimot umulig å få 6, og man må fortsatt ha karaktergrunnlag, så rettemengden blir ikke allverdens mye mindre.

  10. Solrun Laastad

    Jeg lurer på om direktoratet kan formulere en presis beskrivelse av hva de tre karakterene i norskfaget skal måle? Hvilke kompetansemål skal knyttes til den muntlige karakteren? Jeg ønsker også at direktoratet kan si noe om hvorfor norskfaget fortsatt har 3 karakterer. Dette er noe som blir hyppig diskutert blant norsklærere.

  11. Knut Michelsen

    1 En ny metafor eller allegori svirrer nå i lufta blant en del lærere når det gjelder forholdet mellom underveis- og sluttvurdering: Det spiller mindre (eller ingen) rolle hva du gjør på trening (i løpet av undervisningsåret) bare du gjør det bra i VM-finalen (altså på sluttvurderinga – standpunkt og eksamen). Er metaforen anvendelig (heldig-uheldig) når det det gjelder vurdering i vgs.?

    Konkret:

    Er sluttvurderingen (terminprøver i mai/juni) samlet karakteren – 2 – i faget – og samlet eller stabil underveiskarakter – 4 – skal standpunktkarakteren (sluttvurderingen) i faget bli:

    A: 2 (den faktiske måloppnåelsen i kompetansemålene ved slutten av opplæringa – og på det tidspunkt vurderingen foretas)
    B: 4 (underveisvurderingen gir kjennskap om den sluttkompetansen)
    C: 3 (nei, dessverre, fordi man skal ikke lage et gjennomsnitt av terminkarakterer og innleveringer når man setter standpunktkarakter).

    Min vurdering er at de aller fleste lærere her setter GAL karakter – 3. Enig-uenig? Hva ville Udir satt som standpunktkarakter i dette tilfelle? – Lærere MÅ sette karakter – det bør Udir også prøve en gang? Det holder ikke med ord – et TALL, takk!

    I tillegg: Betyr en sluttvurdering i faget at det SKAL holdes mer enn EN prøve i faget med bredsprektrede læreplanmål i sluttvurderingsperioden (mai/juni)? Hvor mange prøver blir det for en elev i sluttvurderingsperioden? Er det et problem at hele dette sluttvurderingsregimet skal gjennomføres i russetiden – for vg3?

    2 Jeg skal sette norskkarakter på mine APO-elever vg2 y-fag til våren. Da skal jeg så langt jeg har skjønt det, ta utgangspunkt i karakterer, evt. IOP-er også fra forrige skoleåret (og kanskje også året før der igjen) for å vurdere ut fra en helhet. Dette gjelder for såvidt også de elever som avslutter yrkesfag vg2 – de skal ha standpunktkarakter (mens de som skal på påbyggingskurset skal ha terminkarakter i norsk?).

    Okke som – her kommer det kinkige for meg. Kan jeg sette standpunkt i norsk på en elev som ikke har gjennomgått eller bestått vg1 i norsk – eller der det ikke finnes dokumentasjon på at elevene faktisk har vært gjennom læreplanmålene på vg1 eller har dokumentasjon på at 2 timer i uka er lagt ut på eleven? Dette skal jo spesifiseres i en IOP.

    Ser man på vurderingsforskriften pr. dato – virker det nå slik at man faktisk kan få IG-er i det gjennomgående faget norsk helt fram til sluttvurderingen på vg2 (yrkesfag) eller på vg3 (sf) og likevel være i stand til å få en standpunktkarakter i og bestå – dersom sluttvurderingen tilsier det. Er jeg på det berømte jordet – ? Er det slik at lærere faktisk kan møte IG-elever i faget fra forrige skoleår dersom faget er gjennomgående? Også når det ikke er gjennomgående?

    Siste: Er det mulig å ha vurderingsansvar for en elev (på en LMS) uten at en underviser eleven i faget – eller at det er lagt ut timer på eleven på din timeplan? Er det spesielt vanskelig når faget er et muntlig fag – man har altså ikke anledning lenger til å vurdere muntlige ferdigheter med skriftlige prøver?

    Takk for svar – hvis svar kommer –

    Knut Michelsen

  12. Kathinka Blichfeldt

    Sett at jeg sier til elevene mine at de hele tiden blir vurdert. Noen timer sier jeg at nå vil det mot slutten av timen være en kort framføring som jeg vurderer med karakter eller setter høy/middels/lav-grunnleggende som nivå. Vi har for eksempel arbeidet med argumentasjon i tre-fire timer, elevene har øvd seg på å argumentere, og denne timen avsluttes med en debatt på 10 min. Vi bruker deler av timen på å utvikle og gjennmomgå kjennetegn for vurdering, og elevene deltar i vurderingsarbeidet.

    Jeg har de siste årene gjennomført en rekke slike korte, muntlige aktiviteter som jeg vurderer med karakter og der karakteren vil inngå i feks halvårsvurdering uten at jeg summerer. Jeg kan for eksempel ha flere debatter slik at det er den siste som vil bli stående, og eleven vil ha hatt mulighet til å utvikle seg i dette kompetansemålet. Jeg har gruppesamtaler om litteratur der de blir vurdert ut fra kjennetegn. Elevene vil få mange muligheter og ulike situasjoner på å vise sin kompetanse. Jeg snakker nå om underveisvurdering. Er dette grei praksis? Holder dette som «en definert vurderingssituasjon som kan være utslagsgivende på karakteren» eller må den være forberedt/varslet bedre?

  13. Kathinka Blichfeldt

    Karakteren skal vise hva slags kompetanse eleven har på det tidspunkt karakteren settes. Kan man:
    – Gjøre seg ferdig med ett kompetanseområde og la det senere inngå som en del av vurderingen (for å vise bredde) i faget selv om man avslutter temaet i feks februar så lenge eleven vet at dette emnet avsluttes på et bestemt tidspunkt og har hatt mulighet til å forbedre seg?

  14. Richard

    Eg støtter meg til Marita her; eg kan sjå for meg at på eit papir så ser det oversiktlig og enkelt ut at ein skal ha det og det, gjere det og det, sjå på det og det. Også er det enkelt å seie: bruk skjønn. Men for oss som har norskundervisninga og skal vurdere det, kva skal vi eigentlig sjå etter? Som Marita seier, skal vi sjå på det munnlege eller det skriftlege i presentasjon av ein samansatt tekst? Skal vi vurdere etter kva dei gjer best eller dårligast av dei to? Skal ein dårleg tekst trekkje ned ein karakter som blir gitt på grunnlag av ei god munnleg framstilling, og vice versa?

  15. Horten VGS

    Hei! Jeg er en elev ved Horten VGS. Jeg går mitt siste år her og er meget sur ovenfor min norsk lærer. Vi har ingen muntlige framføringer eller noe form for muntlig aktivitet for å sette en muntlig karakter! Læreren har kunn gitt oss så kalte «Muntlig skriftlige» prøver. Dette er for meg veldig irriterende, ettersom jeg føler at jeg ikke får utrykket meg på samme måte i en tekst som jeg får muntlig. I fjor fant jeg en tekst fra Udir der de sa det ikke var lov til å bruke skriftlig prøve for å vurdere muntlig karakter. Er dette fortsatt gjeldene? En tekst man skriver har IKKE samme virkning som en muntlig framføring. Jeg føler dette setter elever som meg i mørket. Jeg er ikke meget god til å skrive norsk, men jeg er glad i å snakke og fortelle. Jeg kan bruke muntlige virkemidler for å overbevise og få folk til å stole på det jeg sier. Dette er jo også en stor del av den muntlige karakteren! Det å kunne bruke språket på en god måte.

  16. Anne Kristin Dahl

    Hei, elev ved Horten vgs.
    Det er foruroligende at elever skal oppleve dette.
    Norskfaget har 4 hovedområder som hele norskopplæringa skal bygge på. Ett av disse er «Muntlige tekster», ett annet er «Skriftlige tekster». Elevene skal møte ulike typer muntlige tekster og skal få systematisk opplæring i hvordan produsere slike tekster for å bygge og utvikle situasjonskompetansen sin. I tillegg har norskfaget – som alle andre fag – muntlig som grunnleggende ferdighet. Du skal mao få grundig opplæring i muntlighet.
    Norskfaget har 5 muntlige hovedsjangere som du skal få kunnskaper om og ferdigheter i å bruke. Disse er: Opplesing, fortelling, rollespill, monolog (foredrag/presentasjon/framføring osv) og dialog (ulike typer samtaler). Norskkarakteren din skal altså bygge på dette
    Dette betyr at du skal ha opplæring i alt dette. Det er bekymringsfullt at læreren din ikke har innsikt i norsklæreplanen og tror at muntlig kan vurderes skriftlig. Muntlig kan bare vurderes i muntlige situasjoner – akkurat som at skriftlig bare kan vurderes skriftlige situasjoner. Dette er opplagt.
    Men det er også bekymringsfullt at du tror at du skal vurderes i noe du ikke har fått opplæring i. Opplæring/læring skjer hele tida, og du skal ha tilbakemelding fra læreren på hva du mestrer, hva du skal jobbe mer med – og hvordan du skal jobbe. Du må først ha fått opplæring i noe før du kan bli satt i en større vurderingssituasjon, slik du nevner (f. eks framføring) Du skal altså ha opplæring i framføring før du kan vurderes i dette.
    Jeg syns du skal be norsklærereren din gjøre grundig greie for hva muntlig norsk er. Så får du og klassa di vurdere om dere skal be læreren om å få drøfte dette med han/henne – før dere ev. går videre med saken (seksjonsleder i norsk på skolen? Rektor?)
    Lykke til.
    Mvh Anne Kristin Dahl. (Norskdidaktiker, Univ. i Oslo, dvs at jeg underviser kommende norsklærere i hvordan undervise i norsk og hvorfor slik osv)