Håpløs situasjon for minoritetsspråklige elever



Minoritetsspråklige og overgangsordningen for eksamen i norsk

Av Anne Lene Berge
Norsklektor ved Bergen Katedralskole

8. desember 2010 kom omsider den skriftlige informasjonen fra Utdanningsdirektoratetet om at overgangsordningen for minoritetsspråklige med kort botid i Norge forlenges. Det var ikke for tidlig. Den informasjonen burde ha vært på plass ved skoleårets begynnelse. I enda større grad enn norske elever trenger de minoritetsspråklige elevene forutsigbarhet slik at de vet hvilke rammer de har å forholde seg til.

Vi er selvsagt glade for at elevene får muligheten til å ta skriftlig eksamen etter NOA-planen. Men der stopper også gleden. Norsk skriftlig må være det eneste faget i norsk skole der elevene får undervisning og vurdering etter én læreplan og tar eksamen etter en annen. I brevet fra Utdanningsdirektoratet står det at eksamensordningen skal være ”en midlertidig hjelp for elever med kort botid i Norge som ikke har tilegnet seg tilstrekkelig språk- og kulturkompetanse i norsk for å avlegge skriftlig eksamen i norsk etter den ordinære læreplanen.” All fornuft tilsier at disse elevene heller ikke har forutsetninger for å  kunne fordype seg i alle læreplanens målområder på en slik måte at de kan få standpunktkarakter ut fra de samme kriteriene som de norske elevene. Skal de vurderes etter den ordinære læreplanen, blir standpunktkarakterene i både muntlig og skriftlig norsk meningsløse fordi de ikke viser elevenes virkelige kunnskapsnivå. Man kan ha god kultur- og språkkompetanse uten å være  på det nivået som den ordinære norskplanen forutsetter.

Da NOA-planen ble fjernet i 2007, kunne de minoritetsspråklige elevene fremdeles få opplæring og vurdering etter NOA-planen  som en overgangsordning til og med våren 2009. Fra og med høsten 2009 falt denne muligheten bort. Da departementet i januar 2010 likevel åpnet for en alternativ eksamen for elever med kort botid, var det knapt noen utenfor departement og direktorat som forstod hvorfor ikke hele overgangsordningen ble videreført inntil en permanent ordning er etablert. Argumentet med at NOA-planen ikke eksisterer lenger, er ikke holdbart. Det store flertallet av lærere over hele landet kjenner NOA-planen godt, og den eksisterte fortsatt for privatister etter 2009. Videre er mye av NOA-planens fagstoff felles med norskplanens innhold i Kunnskapsløftet. Og hvordan det er mulig å lage eksamensoppgaver og vurdere besvarelsene etter den gamle NOA-planen hvis den ikke eksisterer! Når bare en liten del av overgangsordningen blir videreført, er det nok først og fremst snakk om prestisje og mangel på  vilje fra politikernes side. En ting er i alle fall sikkert: De har ikke tenkt på elevenes eller integreringens beste.

I de forskjellige fagene får elevene underveisvurdering og framovervurdering i forhold til læreplanmålene. Dermed får de kontinuerlig informasjon om sin fagkompetanse. Elever med rett til å velge en NOA-eksamen har i følge overgangsordningen ikke rett til en slik vurdering siden de skal vurderes etter en annen læreplan. Det betyr i praksis at de går opp til en eksamen der de ikke vet noe om hvor de står faglig i forhold til NOA-planen, og hvilke kriterier de blir vurdert etter til eksamen. Det kan umulig være riktig å behandle elever på denne måten. Som ansvarlige lærere skal vi forberede elevene våre på eksamen, informere dem om faglig nivå og gi dem en rettferdig standpunktkarakter. Dette vil departemenet nekte en hel elevgruppe!

Hvordan vil konsekvensene for sluttvurderingen bli når den er basert på to ulike læreplaner? Elever i det studieforberedende programmet som får standpunktkarakteren 1 i norsk skriftlig, kan likevel få et fullstendig vitnemål hvis de består den alternative NOA-eksamenen.  En annen ting er at standpunktkarakteren ikke informerer om elevens egentlige kunnskapsnivå. NOA-planen tok hensyn til hva som var realistisk å forvente av elever med kort botid i Norge, og det er nok av dokumentasjon på at NOA-elevenes kulturkompetanse og språklige ferdigheter har satt dem i stand til å fullføre studier ved høyskoler og universiteter.  Hvis det skulle vise seg at det er umulig å gjeninnføre den opprinnelige overgangsordningen, kunne et alternativ være at vi fikk benytte Deltatt som standpunkt i norsk skriftlig. Det ville i såfall tilsvare ordningen for elever som er fritatt for vurdering i sidemål.

For elever i de yrkesfaglige studieretningene blir konsekvensene av overgangsordningen enda  mer alvorlige. For dem er norsk skriftlig et trekkfag. Elever som har karakteren 1 i standpunkt, og som ikke kommer opp i norsk skriftlig, får ikke  sjansen til å dokumentere sine norskkunnskaper gjennom en NOA-eksamen. Disse elevene vil heller ikke ha noen hjelp av å få Deltatt i standpunkt. De elevene dette gjelder,  vil få store problemer med å oppnå fullstendig fagbrev eller lærlingeplass. Det vil være en stor tragedie for dem at de ikke får fullført sin fagutdanning.

Kjære norsklærere, jeg oppfordrer dere til å komme med synspunkter på det dilemmaet som våre politikere har satt oss i. Vi kan  ikke gi oss uten å ha gjort det vi kan, for å få til en bedre løsning. Kanskje er det noen politikere og byråkrater som leser innleggene og innser den totale mangel på fornuft som utformingen av overgangsordningen har fått.

12 kommentarer

  1. Knut Michelsen

    Det ene drar med seg det andre…

    Denne saken bærer preg av samme saksbehandling som fjerning av 15-20%-fraværegrensen i vgs.: Norske skoleforskere mener nå at det er en klar sammenheng mellom elevfravær og frafall. Man skulle derfor tro at skolene ville skjerpe sine fraværsrutiner og sette klare krav til oppmøte og tilstedeværelse overfor elevene for å kunne få karakter.

    Dessverre har det motsatte skjedd: En øvre grense for elevfravær for å kunne få karakter i et fag, er det ikke lenger anledning til å sette. Ordningen gikk under navnet Møglestumodellen – og er nå avskaffet etter årelagt press blant annet fra Elevorganisasjonen. Ansvarlig skolestatsråd her var Bård Vegar Solhjell fra SV (og partiet får det nå virkelig til i skolen).

    Det beste råd finske skolefolk gir oss nordmenn i disse dager, er i størst mulig grad å holde politikerne unna skolen. Men sannsynligheten for det i en eller annen fremtid, er vel omtrent lik null. Så da blir det som det blir i norsk skole.

    Knut Michelsen, norsklektor

  2. Alf Jansen, Voss gymnas

    Eg stør fullt ut synspunkta som kjem fram i dette innlegget. Dessverre nok eit prov på at juristane i Udir berre er opptekne av fullstendig likskap i regelverket, utan omsyn til fagspesifikke tilhøve og omsyn til dei reelle vilkåra for minoritetar. Vi må auke forståinga for at praktisk pedagogisk kompetanse og sunt skjønn får større gjennomslag i utforminga av fagtilbod, læreplanar og eksamensordningar.

    Eg underviser sjøl ikkje minoritetsspråklege, men kjenner problematikken frå kone og dotter som har jobba i den bransjen i mange år.

    Det som må gjerast er vel at de som kjenner problematikken, utformer konkrete framlegg til regelverk, og fremjar det via fleire kanalar: Direkte til Udir, via LNU, Utdanningsforbundet, via kontakt med skulepolitikarar som ein måtte kjenne i ulike partigrupper på Stortinget osb. Har nokon oversikt over alle skular i landet som har undervisning for framandspråklege? Eit opprop/konkret framlegg burde vore sendt rundt til alle desse. Berre gjennom ein breitt organisert aksjon, som verkeleg omfattar mange (helst alle!) som arbeider innan dette feltet, kan det lukkast å få samsvar mellom læreplan og eksamen. Tilfeldige bloggar og utspel på individnivå har eg mindre tru på.
    Alf Jansen
    Voss gymnas

  3. Lisbeth Norendal

    Takk, Anne Lene Berge. Tydeligere kan det ikke sies hvor fullstendig meningsløs situasjonen for disse elevene har blitt! Jansen er inne på mulige strategier for å få til en endring, og det er ikke lett å se hva som kan nå fram til de vedtaksføre, men det skal ikke stå på støtte til nesten hva som helst!

  4. Anne Lene Berge

    Takk for kommentarer. Jeg har stor sans for forslaget til Alf Jansen om å lage et opprop der vi kommer med framlegg til hvordan den midlertidlige ordningen kan fungere bedre enn det den gjør i dag. Vi bør også tenke videre. Hvordan tenker vi oss at den permanente ordningen bør være? I stedet for å sitte og vente på å få en ferdig løsning, bør det komme innspill fra oss som har det daglige arbeidet med elever med kort botid i Norge. Tenker vi oss en språktest som Østberg-utvalget foreslår, eller tenker vi oss et nytt norskfag i videregående skole som er tilpasset elever med kort botid (inntil 6 år i Norge når elevene tar eksamen)? Personlig mener jeg det siste vil være det beste. Gi oss et norskfag som tar opp i seg relevante hovedområder fra den ordinære læreplanen, men som gir oss tid til både å gi elevene kulturkompetanse og til å utvikle språkkompetansen. Det vil styrke elevenes motivasjon og hindre frafall.

    Jeg kan gjerne ta på meg å skrive et utkast til opprop, men da vil gjerne få noen innspill og synspunkter fra dere

  5. Brita Bøyum

    Utdanningsforbundet sende 4. januar 2011 eit brev til Utdanningsdirektoratet. Vi bad om ei omgjering av vedtaket om at overgangsordninga med norsk som andrespråk (NOA), berre skulle omfatte skriftleg eksamen. Vår oppmoding var at elevar som kunne ta eksamen i norsk som andrespråk, også måtte få standpunktkarakter ut frå vurderingskrava i NOA-planen. Den same oppmodinga retta vi til Utdanningsdirektoratet våren-10.

    I brevet vi no sende, peika vi mellom anna på inkonsekvensen i skrivet frå direktoratet, der grunngjevinga for å forlenge overgangsordninga var omtanken for dei ”som ikke har tilegnet seg tilstrekkelig språk-og kulturkompetanse i norsk til å avlegge skriftlig eksamen etter den ordinære læreplanen”. Korleis kan dei same elevane samstundes ha nok kompetanse til å få skriftleg standpunktkarakter etter krava i den ordinære læreplanen? Vi trekte også inn det urimelege i at desse elevane i praksis var nøydd til å følgje to læreplanar samstundes.

    Svaret vi fekk frå direktoratet var at dei ikkje var villig til å gjere om på ordninga no. Dei avventar resultata frå arbeidet frå den direktoratutnemnde gruppa som skal sjå på heile norskfaget på nytt. Dei presiserte også at det var ei misforståing at NOA-planen er forlenga med omsyn til skriftleg eksamen; det er den nye læreplanen dei har laga ein tilpassa eksamen for.

    Vi har ikkje slått oss til ro med svaret, og vil gjere nye grep for å nå fram.

  6. Solbjørg Sviland

    Jeg må takke Berge for at hun tar opp dette temaet. Det har virket som om ingen har brydd seg. Jeg har kontaktet ledelsen på vår skole, norskavdelingen vår og rådgiver for minoritetsspråklige uten hell. Jeg hadde lyst til å slutte som lærer i sommer fordi jeg ble så fortvilet over at elevene mine fikk IV i faget de hadde hatt med meg i to år. Jeg underviste en dobbeltklasse på yrkesfag der den ene klassen ble trukket ut til eksamen i norsk, og den andre ikke. De fremmedspråklige i den siste klassen fikk ikke karakter, mens de som tilfeldigvis hadde eksamen fikk karakter. Jeg har snakket med elever som sitter uten tilbud i år fordi de ikke har fullverdig vitnemål fra i fjor, til tross for at de gjorde alt som ble krevd av dem. For disse menneskene er dette en tragedie.

    Vår skole deltar i vurderingsprosjektet. Der legges det vekt på forutsigbarhet for elevene i hvordan de kan jobbe for å oppnå ønsket karakter. Dette gjelder visst ikke for de fremmedspråklige elevene som i beste fall ble vurdert etter en annen læreplan enn den de hadde fått undervisning etter. De heldigste trakk vinnerloddet og fikk gå opp til eksamen etter gammel plan – de uheldigste satt igjen uten vitnemål.

    I år råder jeg ingen til å velge gammel plan. De velger heller å stryke i faget, slik at de i alle fall kan gå opp til ny eksamen.

    Hele opplegget er faktisk så ulogisk at jeg har hatt store vanskeligheter med å forklare problemet for skolen jeg jobber på. I sommer tenkte jeg å gå til avisene, men jeg anså problemet som så komplisert og underlig at de ikke ville være interesserte.

    Elevene mine har ikke klaget på at de ikke har fått karakter, for dette er elever uten stemme i offentligheten. Jeg skammer meg over å ha lurt dem.

  7. Knut Michelsen

    Åja…

    «Jeg skammer meg over å ha lurt dem.» Det er en sterk setning. Men jeg har flere ganger som norsklærer gjennom mange år kjent på samme følelsen. Det gjelder både minoritetsspråklige eller tospråklige og elever med generelle eller særlige skrivevansker jeg har forsøkt å hjelpe selv etter beste (eller fattig) evne – eller få inn i PPT-maskineriet på en eller annen måte.

    Men når de som styrer dette – over PPT – viser en slik grad av uforstand (også faglig uforstand), er det ikke lett «å stå i det» – på gulvet overfor elevene.

    Et forbehold må man likevel ta: Det kan være at det fins politiske føringer i KD som ikke kommuniseres åpent ut. Men mest sannsynlig er det at de norskansvarlige i Udir rett og slett har mistet oversikten over faget og alle dens kriker og kroker og tilpasninger. Bare fritakssystemet i sidemålet – både den skriftlige biten og ikke minst praktiseringen ute i skolen, kan bli en vandring i regelverdenen man helst ikke legger ut på, uten lang trening, mye tålmodighet og masser av tid.

    Knut Michelsen, norsklektor i vgs.

  8. Anne Lene Berge

    Takk til Solbjørg Sviland som gir et konkret eksempel på hvordan overgangsordningen kan fungere i praksis. Håper det er flere som har noe å fortelle fra virkeligheten i skolen.

  9. Randi Jåstad

    Norsklærarar frå 34 av dei 45 vidaregåande skulane i Hordaland var samla til møte 17.2. og sende dette oppropet til kunnskapsministaren:

    Opprop til kunnskapsminister Kristin Halvorsen
    Fra: Norsklærere ved videregående skoler i Hordaland
    Sak: Overgangsordningen for alternativ skriftlig eksamen i norsk for elever med kort botid i Norge

    I brev fra Utdanningsdirektoratet 08.12.2010, referanse 2010/5094, blir det sagt:
    ”Overgangsordningen er en dispensasjonsordning som bare gjelder skriftlig eksamen og som midlertidig er en hjelp for elever med kort botid i Norge som ikke har tilegnet seg tilstrekkelig språk- og kulturkompetanse i norsk til å avlegge skriftlig eksamen etter den ordinære læreplanen i norsk. Elevene skal ha standpunktkarakterer og eventuelt muntlig eksamen etter den ordinære læreplanen. Grunnlaget for eksamenen er den ordinære læreplanen.”
    I en situasjon der læreplanen ”Norsk som andrespråk for språklige minoriteter” var blitt fjernet, ble muligheten for å ta en alternativ norskeksamen mottatt med glede av både elever og lærere. Likevel er det sider ved denne overgangsordningen som ikke fungerer. Problemene er i hovedsak knyttet til at de som kan benytte seg av ordningen, likevel skal få standpunktkarakter i norsk skriftlig ut fra de samme kriteriene som sine norske medelever.

    Læreplanen i norsk er enormt omfattende og krevende, og morsmålskompetanse er nærmest en forutsetning allerede ved starten på vg1. Mange av de minoritetsspråklige elevene har svært kort botid i Norge (1-2 år) når de begynner i videregående skole. De får undervisning etter læreplanen ”Grunnleggende norsk for språklige minoriteter” som bare er en nivådelt overgangsplan. Først når de har nådd høyeste nivå, skal de overføres til ordinær læreplan. Problemet er at de fleste elevene ikke når dette nivået før de er i ferd med å avslutte videregående skole. Selv om lærerne har forsøkt å legge inn så mye fagstoff som mulig fra den ordinære læreplanen, har ikke disse elevene den nødvendige språklige og kulturelle kompetansen som skal være grunnlaget for både eksamen og standpunktkarakter i norsk skriftlig.
    Konsekvenser av overgangsordningen
    • Standpunktkarakteren viser ikke reell kompetanse. Følger lærerne vurderingskriteriene for norsk skriftlig, vil flertallet av de minoritetsspråklige elevene med kort botid ende opp med karakteren 1 som standpunktkarakter. Det er standpunktkarakteren som viser elevens reelle kompetanse i forhold til læreplanmålene. Får disse elevene karakteren 1, viser den imidlertid ikke deres reelle norskkompetanse. Ved slutten av studieforberedende program har de fleste en samlet språklig og kulturell kompetanse som ligger mye høyere enn den som er nødvendig for å bestå ulike språktester, for eksempel Bergenstesten.

    • Alle elever kommer ikke opp til skriftlig norskeksamen. I de yrkesfaglige programområdene er norsk skriftlig et trekkfag. Elever som har 1 i standpunkt, og som ikke blir trukket ut til eksamen, blir stående med karakteren 1. De ikke har oppfylt kravene til en ståkarakter , og får problemer med å skaffe seg lærlingeplass og fullstendig fagbrev.
    • Situasjonen virker demotiverende på elevene. Mange innser at det er liten hjelp i å klare seg i de andre fagene, for norskfaget kan komme til å stoppe dem, særlig innen yrkesfagene. De uoverkommelige kravene i norsk kan være en medvirkende årsak til at mange ikke fullfører videregående skole.
    • Elevene får ikke eksamenstrening. Den alternative eksamenen har hittil skilt seg på en rekke vesentlige punkter fra den ordinære, og det er viktig at de minoritetsspråklige elevene får øve seg på eksamensoppgaver og bli kjent med hvordan de vurderes. Men skal elevene få standpunktkarakter i norsk skriftlig, må de også delta i de samme aktivitetene som sine norske medelever og bli vurdert etter de samme kriteriene som sine norske medelever. Det betyr en stor ekstrabelastning for både lærere og elever.
    • Overgangsordningen kan bli et hinder for integreringen. De minoritetsspråklige elevene i videregående skole har oppholdtillatelse og skal bli boende i Norge. De uoverkommelige kravene i norskfaget kan være en medvirkende årsak til at mange ikke fullfører videregående skole. Videre kan norskfaget bli det som hindrer dem i å få fagutdanning eller høyere utdanning. I stedet for å utdanne kompetente, godt integrerte arbeidstakere, kan vi ende opp med unge mennesker som blir avhengige av sosiale stønadsordninger.
    Hvordan kan overgangsordningen fungere bedre?
    En løsning som kunne fungere for elever i det studieforberedende programmet, er å gi Deltatt som standpunktkarakter og la eksamenskarakteren bli stående som tellende karakter i norsk skriftlig. Selv om de har fått opplæring etter læreplanen Grunnleggende norsk for språklige minoriteter, har de deltatt i undervisningen etter ordinær læreplan. Denne løsningen vil imidlertid ikke fungere for yrkesfagelevene siden ikke alle blir trukket ut til norskeksamen. Det beste alternativet vil derfor være at de vurderingskriteriene som blir benyttet ved alternativ eksamen, også blir brukt ved fastsettelse av standpunktkarakter i norsk skriftlig. Det vil blant annet gi følgende fordeler:
    • Dersom lærerne kan bruke de samme vurderingskriteriene for skriftlige arbeider som ved den alternative eksamenen, vil standpunktkarakteren vise elevenes reelle kompetanse i faget.
    • Med en slik vurderingsordning kan en unngå den urettferdigheten som ligger i at elever på yrkesfag risikerer kun å bli vurdert ut fra kriterier knyttet til ordinær læreplan, mens elever på studiespesialiserende er garantert en alternativ eksamen. Når vi vet at frafallet er størst blant minoritetsspråklige elever på yrkesfag, bør vi forsøke å finne løsninger som gir dem en mulighet for å lykkes.
    • Elevenes øvrige kompetanse i forhold til læreplanmålene kommer fram i standpunktkarakteren og en eventuell eksamenskarakter i norsk muntlig.
    Oppfordring:
    Vi oppfordrer Kunnskapsminister Kristin Halvorsen om å løse problemet med standpunktkarakteren i norsk skriftlig slik at vi kan få en overgangsordning som fungerer bedre enn den vi har i dag, inntil det er etablert en permanent løsning for denne elevgruppen. La oss få vurdere og sette standpunktkarakter i norsk skriftlig etter de samme vurderingskriteriene som ved den alternative eksamenen!
    Bergen, 17.02.2010

    Er dette noko som norsklærarar i andre fylke og kan bruka?

    Mvh
    Randi Jåstad
    leiar i FAU norsk i Hordaland

  10. Hilde Andersen

    Takk til Anne Lene Berge og dere andre for de gode formuleringene og utgreiingene på denne bloggen! Jeg er helt enig i dette. Jeg lurer på om lærere og elever hadde funnet seg i det samme prinsippet når det gjelder f. eks. realfag. Som en parallell kunne man tenke seg følgende ordning: Du skal ta eksamen i 1P, men standpunktkarakteren skal settes i R1. En slik ordning ville vel ingen gå inn for.

    Slik det er nå, blir de minoritetsspråklige elevene med kort botid utsatt for massiv strukturell diskriminering. Man forventer norskferdigheter på morsmålsnivå av elever som ikke har forutsetninger for dette.