Spørsmål og (forsøk på) svar om revidert læreplan



LNU har fått en del spørsmål om innholdet i den reviderte læreplanen. Vi har vært i kontakt med Udir, og under svarer vi så godt vi kan.

1. Det står i den reviderte læreplanen at elevene skal skrive på hoved- og sidemål i VG1. Gjelder dette for YF også?!
Nei. Det står i læreplanen at elever på yrkesfag bare skal skrive på hovedmål. Det står over kompetansemålene. LNU gjør Udir oppmerksom på at dette bør tydeliggjøres.

2. Når kommer det eksempeloppgaver til eksamen, slik at vi vet hvordan elevene våre skal vurderes når våren kommer? Vil ordningen med kortsvar opprettholdes?
I følge Udir kommer det ikke egne eksempeloppgaver til den nye planen. Eksamen skal være gjenkjennelig. Udir melder om at kortsvarsoppgaven blir obligatorisk både på sidemål og hovedmålseksamen. Altså: Elvene skal alltid skrive både kortsvar og langsvar på eksamen. Mer informasjon om eksamen blir lagt ut hos Udir i slutten av september/begynnelsen på oktober. Da håper vi også å få klarhet i hvilke sjangre/teksttyper som kan gis til eksamen. Essayet er nå helt ute av læreplanen, i stedet har vi fått begrepet ”kreative tekster” flere steder. Kan elevene bli bedt om å skrive ”kreative tekster” på eksamen? LNU kommer tilbake med mer…
ENDRA 28.oktober: Udir har nå lagt ut eksempeloppgaver og informasjon om skriftlig eksamen i norsk våren 2014 (velg eksempeloppgaver).

3. Er det kommet noen retningslinjer for hva vi gjør med læreplanmål som språkstriden på 1800-tallet? Denne er jo flytta fra 3. klasse og ned til 2. klasse. Trenger de som begynner i 3. nå ikke å lære noe om dette?
Her svarer Udir: ”Eksamen omfatter alle kompentansemålene på Vg1, Vg2 og Vg3. Du må kunne alt til eksamen uansett på hvilket trinn de forekommer.”
Her må man altså lage egne tilpasninger og overgangsordninger i år.

4. Flere reagerer på at flere av målene i læreplanen for påbygg er svært like, for eksempel her:

«skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål»
«skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster»

«uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre språklige formkrav»
«utrykke seg med et presist og nyansert ordforråd og mestre språklige formkrav.»

Dette kommer av at Udir har listet opp alle målene for vg2 og vg3 uten å ta hensyn til at de overlapper hverandre. Det er flere mål i læreplanen som går igjen på alle trinn, men med stigende progresjon. LNU melder tilbake til Udir at dette bør redigeres bedre. Slik det står nå, blir lista lang og uoversiktlig (Takk til Gunhild Abelsnes for godt svar!).

5. Er vi tilbake til den gamle kronologien i litteraturundervisninga nå når tematiseringen på vg3 er borte? (det moderne prosjektet / mordernismen)?
Slik LNU tolker den reviderte planen, er det ingenting som tyder på mer tradisjonell kronologisk litteraturhistorieundervisning i den. Det moderne prosjektet og modernisme var nettopp epokale begrep, og det samme gjelder det realisme-målet som ble forkastet i siste runde av revisjonen. Nå fremstilles hele litteraturundervisningen i VG3 i ett mål, og dette målet åpner for både kronologi og komparative tilnærminger som bryter med kronologien. Der de «gamle» målene la sterke føringer for hvilke epoker som skulle prioriteres, gir det nye målet større handlingsrom for den enkelte skole og lærer.

Gjennom verbene «analysere» og «tolke» fremheves en litterær kompetanse basert på nærlesningsmetodikk, og «sammenligne» innebærer i denne forbindelse en komparatisme utover den rent tematiske, motiviske eller overflatisk epokale. Sammenligningen må være fundert i nærlesningen. Når man så skal sette tekstene inn i en «kulturhistorisk sammenheng», åpner dette for mer kontekstualiserende, samfunnsrettede lesninger. Legg merke til at det står «kulturhistorisk», ikke «litteraturhistorisk». Det er ingenting i dette målet som peker mot tradisjonell litteraturhistorieundervisning basert på en sentralt gitt nasjonal kanon. LNU vil snarere fremheve at målet bør sees i sammenheng med lesing som grunnleggende ferdighet: Det å analysere, tolke, sammenligne og kontekstualisere litterære tekster er på sett og vis lesing som grunnleggende ferdighet på mest avanserte nivået vi når i skolen.