LNU-bloggen
24Feb/1041

“Er det nødvendig å rette så mye,´a?”

rettebunkeAv Liv Edsberg og Andreas Titlestad.

I Norsklæreren 1/2010 legger vi fram et forslag til ny vurderingspraksis i norsk skriftlig på videregående trinn. Dette er et forslag som vil føre til reduksjon av rettebyrden for norsklæreren og – vel så gledelig – økt læringsutbytte for eleven. Forslaget er nøkternt nok til å innføres innenfor dagens rammer. Samtidig representerer det et klart brudd med bunketenkningen som har preget vår faggruppe i årtier. Vi har tro på at norsklærerne som følger denne modellen, kan nærme seg noe som ligner normale arbeidsuker, og at elevene vil få bedre skriveopplæring på kjøpet. (Se vedlagte pdf-fil for en detaljert redegjørelse for modulbasert vurdering i skriftlig norsk)

En forventet innvending mot denne modellen er manglende bredde i vurderingsgrunnlaget. Gir en slik skriveopplæring den bredden som Opplæringsloven stiller som krav? Ja, mener vi. Eleven får opplæring og vurdering i alle sjangere. Det er det få som kan vise til i dag. Det er dessuten helt nødvendig å trekke inn norskfagets unike situasjon når bredde skal diskuteres. Faget vårt har tre karakterer og opplæringen går over tre år. Må ikke det i seg selv være med på å sikre bredde i vurderingsgrunnlaget?

Liv Edsberg (Elvebakken vgs) og Andreas Titlestad (Sandvika vgs)

LNU: Kom gjerne med innspill og kommentarer til Edsbergs og Titlestads forslag . Har du andre ideer om hvordan norskundervisninga kan organiseres for å minske rettebyrden? Da vil vi gjerne høre dem også. Kjør debatt!

Bilde: FlickrCC

8Sep/0930

Tid (Solhjells innlegg)

Tid er ein knapp ressurs. I livet, og i skulen. I skulen er ikkje minst lærarane si tid ein knapp ressurs som vi må forvalte godt.

For ei tid sidan sette eg ned det såkalla tidsbrukutvalet. Utvalet skulle levere innstillinga si i august, men ba om å få meir tid (?!) og skal levere rundt nyttår. Utvalet skal vurderer tiltak for å rydde tid til kjerneoppgåvene for lærarane; Førebuing, undervisning og oppfølging.

Eg møter mange lærarar og leiarar på ulike nivå i skulen som har meiningar om dette. Ikkje minst lektorar og lærarar som underviser i norsk. Norskfaget er spesielt. Det er det største skulefaget, med stor rettebyrde og mykje å vurdere. Det er grunnleggande for all læring i andre fag.

Vi treng å rekruttere dyktige menneske til faget - og vi må halde på dei. Eg trur det kan ligge nokre særlege utfordringar knytt til norskfaget og tidsbruk. Eg vil gjerne ha innspel og synspunkt på det, her på bloggen, på min eigen www.bardvegar.no eller på mail.

Bård Vegar Solhjell

8Sep/094

Læreren i fokus (Skei Grandes innlegg)

For Venstre er det avgjørende viktig at lærere får være lærere – og ikke alt mulig annet. Det betyr at læreren i størst mulig grad skal jobbe med fag og elevrettede aktiviteter. I hele denne perioden, og ikke minst i programmet vårt for neste periode, har vi forslag som bygger opp rundt dette. Vi må gjenreise respekten for læreren som fagperson!

Vårt fokus på læreren – som vi ser på som selve grunnsteinen i skolen og avgjørende viktig for elevenes læring – innebærer at våre hovedprioriteringer er å satse på mange nok lærere, som gis best mulig faglige utviklingsmuligheter gjennom videreutdanning i fagene de underviser i, og ikke minst motvirke den stadig økende byråkratiseringen i norsk skole. Når man skal prioritere innenfor gitte rammer er ikke flere timer eller gratis frukt på ungdomsskolen svaret for å nå målene vi har satt oss.

I denne perioden har Odd Einar Dørum vært vår utdanningspolitiske talsmann. Han har flere ganger tatt opp den økende graden av byråkratisering i skolen, for eksempel i Stortingets spørretime i vår. Ett av hovedtemaene Odd Einar tok opp på vegne av oss i Venstre var at dokumentasjonskravene i skolen må balanseres, slik at ikke all tiden til lærerne bindes opp i en evig runddans av dokumentasjonskrav og møter. Samtidig må lærerne få mer fleksibilitet til å prioritere sin arbeidsdag utover undervisningstimene. Bundet tid – der lærerne må være på skolen – kan fort bli en tvangstrøye, og Venstre har så mye tiltro til lærerne at vi vil gi dem den friheten som er nødvendig for at de skal gjøre en god jobb.

Det er utrolig viktig at læreren får tid og mulighet til å drive med faglig-pedagogisk arbeide. Læreren skal være lærer – ikke byråkrat. Det er det bred politisk enighet om, men Regjeringen somler etter min mening med å komme med konkrete tiltak som vil gi lærerne mer tid til undervisning. Tidstyv-utvalget skulle egentlig levert sin innstilling i august, men har nå utsatt dette til desember. Det er et lite paradoks at Tidstyv-utvalget trenger mer tid, og jeg mener nok at grunnlagsrapportene kunne gitt grunnlag for umiddelbare strakstiltak allerede fra skolestart i år, men jeg velger likevel å ha tiltro til at Tidstyv-rapporten vil følges opp umiddelbart etter den foreligger. Det kommer i hvert fall Venstre til å arbeide for.

Det er forøvrig betegnende at Arbeiderpartiet nylig har gått ut med sine ti mål for en bedre skole – hvorav ett av målene handler om mindre byråkrati og bedre tidsbruk – men handlingen lar vente på seg. Det er også forunderlig at Ap lanserer mål i stedet for konkrete tiltak mot slutten av en valgkamp når vi godt vet hva utfordringene i norsk skole er – det har lærerne sagt ganske så tydelig fra om til oss politikere før.

En av utfordringene er selvsagt den høye gjennomsnittsalderen i norsk skole, og den kommende lærermangelen. Venstre har tatt til orde for nasjonale rekrutteringsplaner og et lærerløft for å motvirke denne krisen. Det kommer vi til å fortsette med. Det kreves et bredt spekter av tiltak – for eksempel seniortiltak for at lærere skal stå lengre i jobb, rekruttering av mastergradsutdannede uten pedagogisk utdanning gjennom å tilby pedagogiske kvalifiseringsstipend, bedre videreutdanningstilbud for alle lærere i alle fag ved jamne mellomrom – for å møte denne utfordringen. Vi må selvsagt sikre lærerne en reell mulighet for å ta videreutdanning, bl.a. ved at vi får på plass et system med kvalifiserte vikarer som kan steppe inn og ta undervisningen mens de er borte. Vi er også positive til det som ligger i tankegangen om flere karriereveier i skolen. Nettopp derfor er vektleggingen av FoU-forankring og forskerskoler særlig omtalt i Stortingets behandling av lærermeldingen, som Dørum var saksordfører for. Dette er et område vi vil arbeide videre med i tiden som kommer.

Om du har innspill til hvordan vi politikere skal jobbe videre med dette tema eller hvilke utfordringer norskfaget står ovenfor i Norsk skole. Ta gjerne kontakt med meg eller svar på dette innlegget.

Beste hilsen Trine Skei Grande

trine.grande@stortinget.no

http://www.venstre.no/politiker/trineskeigrande/

Twitter@trinesg

http://www.facebook.com/profile.php?id=526086365&ref=ts

Siste kommentarer

Merkelapper

grunnskole innspill kunnskapsløftet lærerhverdag lærerutdanning minoritetsspråk muntlig norsk norskfaget Norsklæreren Norsklærerutdanning PPU praksis praksissjokk retting skei grande skolepolitikk skrive lnu blogg solhjell sv teori tidsbruk utdanningsdirektoratet venstre vurdering

Kategorier

RSS Nytt fra LNU

RSS LNUs Delicious

Blogroll