Minoritetsspråklige elever og norskfaget i videregående skole
I 2007 ble faget Norsk som andrespråk for språklige minoriteter (NOA-planen) fjernet med et departementalt pennestrøk. Fra den ene dagen til den andre var mulighetene for fagbrev eller studier ved høyskoler og universiteter vesentlig forringet for innvandrere med kort botid i Norge. Med en tilrettelagt læreplan i norsk hadde de tidligere kunnet gå opp til en eksamen som tok hensyn til at de hadde et annet morsmål, og at de ikke hadde samme kulturkompetanse som innfødte nordmenn.
Nå skal alle opp til samme eksamen i norsk, og det blir ikke lenger tatt hensyn til språklig og kulturell bakgrunn. I praksis må elevene ha morsmålskompetanse i norsk for å kunne mestre de kravene som settes i norsk skriftlig. Til tross for relativt kort botid i Norge sitter mange minoritetsspråklige elever inne med gode kunnskaper i norskfaget, og i muntlige situasjoner klarer de å gjøre greie for og bruke kunnskapene sine. Problemene oppstår først og fremst når de skal skrive om ulike norskfaglige emner.
I disse dager er tilværelsen preget av usikkerhet og uro for mange minoritetsspråklige elever. De er det første kullet av elever som skal opp til eksamen etter ordinær norskplan. Mange av dem klarer seg i de øvrige skolefagene, men vet at de ikke kommer til å få ståkarakter i norsk skriftlig. Dermed faller muligheten for å få studiekompetanse bort. På samme måte ser elever i yrkesfagene at sjansene for ordinært fagbrev er små fordi de ikke skriver norsk på lik linje med sine norske medelever. Lærere over hele landet opplever at elever er i ferd med å gi opp; de innser at de ikke har noen muligheter for å mestre det som blir krevd av dem i faget norsk skriftlig.
Disse elevene faller mellom to stoler. Kunnskapsdepartementet avventer rapporten fra Østberg-utvalget som skal legges fram i juni 2010 for å se hva som eventuelt kan gjøres med minoritetsspråklige som har kommet til landet sent i skoleløpet. Da er løpet kjørt for avgangselevene i inneværende skoleår. Det må være mulig å få til en overgangsordning. Våren 2010 får privatister fremdeles gå opp til eksamen etter NOA-planen. En mulighet kunne være at de minoritetsspråklige elevene blir vurdert etter ordinær læreplan i norsk muntlig, men at de får gå opp til samme eksamen som privatistene i norsk skriftlig. På sikt kunne man tenke seg at det blir laget egne skriftlige oppgaver som viser elevenes generelle ferdigheter i å skrive norsk i ulike sjangrer, men at alle de fagspesifikke målene i læreplanen blir målt muntlig.
Vår viktigste oppgave i denne omgang er å finne en god overgangsløsning for årets avgangselever, men vi bør også tenke framover. Jeg oppfordrer dere derfor til å benytte kommentarfeltet, enten for å støtte mine forslag, eller for å komme med alternative forslag til løsninger.
Anne Lene Berge
Lektor i norsk ved Bergen Katedralskole
LNU: Via hjemmesida vår kan dere laste ned et åpent brev til daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og forskningsminister Tora Aasland som Anne Lene Berge har skrevet om denne saken. Brevet stod på trykk i Utdanning i februar 2009.
Still spørsmål til Utdanningsdirektoratet om muntlig norsk
I det siste nummeret i 2009 vil Norsklæreren se nærmere på muntlige ferdigheter i norskfaget og skolen. Det har vært mye fokus på skriving og lesing i den seinere tida, men muntlighet er jo også en grunnleggende ferdighet, og i tillegg en særdeles viktig og morsom del av norskfaget! I bladet vil vi se nærmere på muntlighet i norskfaget etter Kunnskapsløftet: Hva er endret og hvilke utfordringer står lærerne overfor? Det blir også tekster om presentasjonsteknikk, muntlig vurdering, tips til muntlig undervisning med mere.
Vi vil også publisere en tekst der Utdanningsdirektoratet svarer på spørsmål fra lærerne om Kunnskapsløftet og muntlighet, vurdering og muntlige ferdigheter. Her trenger vi hjelp fra deg! Legg inn ditt spørsmål i kommentarfeltet. Bente Heian fra Utdanningsdirektoratet (avdeling for læreplan) svarer i Norsklæreren.
Foto: CaptPiper FlikcrCC