1. 

   Inge Kyllingstad
   December 1st, 2009 - 14:26

   Hei Anne Lene! Din gamle vikar Inge Kyllingstad her. Jeg har vært på et par samlinger der dette har vært diskutert på et uformelt nivå, men har vel savnet svar på et par spørsmål:
   1. Hva har direktoratets motiv vært?
   2. Har et samlet lærermiljø (NOA) vært mot ordningen, eller har forslaget opprinnelig kommet herfra?
   Hilsen Inge
2. 

   En forbannet elev.
   December 1st, 2009 - 15:42

   Jeg mener ar politikerne bør grippe inn på det utdanningsdirektoratet driver med.
   Det virker som venstre og høyre fotene kjenner ikke hver andre… på utdanningsdirektoratet.

   Kristin Halvorsen, sover du?

   En forbannet elev.
3. 

   Bodil Rosén
   December 1st, 2009 - 19:19

   Ein framandspråkleg elev vil alltid vera framandspråkleg. Med praksis som lærar i norsk for framandspråklege elevar og som sensor i norsk for vidaregåande skole har eg måtta stryka slike kandidatar. Eg har sett at dei ganske sikkert har framandspråkleg bakgrunn, men slik sensorar blir instruert, kan eg ikkje gjera anna enn å stryka dei. Dei skal vurderast som ein norsk elev.
4. 

   Marit Unn Myklebust
   December 1st, 2009 - 21:50

   Flott at du tar det opp!! Skulle gjerne visst begrunnelsen for galskapen. Skulle gjerne forstått hvorfor media forbigår dette i stillhet (har kun sett litt i Klassekampen). Antar strykprosenten i 2010 vil vekke noen til liv, men da har allerede ett kull fått en smekk.. Som lærer for minoritetsspråklige i vgs er jeg såvel forvirra som frustrert og fortvila. Jeg vet at mange ikke vil klare seg på norsk læreplan og at mange ikke vil komme på nivå til norsk læreplan engang. 3 bortkasta år for dem?? Håper mange vil komme til denne sida og lufte meninger og råd. Spre den! Marit Unn Myklebust
5. 

   En forbannet elev.
   December 1st, 2009 - 22:55

   Til Bodil Rosén.

   Ingen tvinger deg til å jobbe some lærer eller sensor.

   Utdanning hanlder ikke om “hvem som er sterkeste” (sosial Darwinisme), men kanskje om de som er “bedre tilpasset” (måten jeg forstår Darwinisme på..).

   Dersom man tvinger minoritetsspråklige elever til å ta vanlige norske prøve. Da bør man tilpasse disse prøver til denne verden… Og som vi vet, Norge er ennå ikke verdens senter.
6. 

   Anne Lene Berge
   December 1st, 2009 - 23:44

   Svar til Inge Kyllingstad

   Hei Inge, og takk for sist. Jeg skal prøve å svare kort på det du spør om. Det var ikke direktoratet, men departementet med Djupedal som minister som vedtok at faget “Norsk som andrespråk for språklige minoriteter” skulle fjernes. Det forelå et høringsutkast til ny læreplan for norsk som andrespråk i Kunnskapsløftet, men etter høringsrunden ble faget fjernet i stedet for å bli rettet opp i forhold til høringsuttalelsene. En vesentlig årsak til at det ikke kom en ny plan, er sannsynligvis at andrespråksplanen ble misbrukt. Ved noen barneskoler fikk barn av innvandrere opplæring etter denne planen selv om de var født i Norge og behersket norsk som de andre elevene. Årsaken er åpenbar; det fulgte penger med planen, og jo flere minoritetsspråklige elever en skole kunne føre opp, dess mer penger fikk de. For mange innvandrerfamilier føltes det som et overgrep at barna deres skulle ha en egen læreplan når de begynte på skolen, og flere innvandrerorganisasjoner gikk aktivt inn for at planen måtte bort. Dermed ble den også fjernet for dem den egentlig var ment for. Et annet argument var at alle skulle lære det samme og vurderes likt uansett bakgrunn. Planen ble av noen stemplet som mindreverdig, og man overså at den for mange hadde vært nøkkelen til utdanning og en meningsfylt tilværelse i Norge.

   Bortfallet av andrespråksplanen rammer først og fremst minoritetsspråklige elever i videregående skole med kort botid i Norge. Problemene er i hovedsak knyttet til norsk skriftlig. Klarer de ikke skriftlig norskeksamen, får de ikke studiekompetanse selv om de får ståkarakterer i alle andre fag. Jeg har truffet norsklærere fra hele landet, og fortvilelsen over at NOA-faget er falt bort, er like stor over alt. De ser at mange elever med evner og anlegg for høyere utdannelse kommer til å bli stoppet fordi det blir umulig for dem å mestre norsk skriftspråk på lik linje med dem som er født og oppvokst i Norge.

   Det virker som politikerne har liten forståelse for den betydningen NOA-planen hadde for integreringen av innvandrere. Er det slik at slaget om planen er tapt, må vi se oss om etter andre løsninger for å kunne gi innvandrere med kort botid mulighet for å skaffe seg fagbrev eller høyere utdanning i Norge. Det er bakgrunnen for forslagene mine i det første innlegget. I februar 2009 skrev jeg et åpent brev til Solhjell og Aasland om problemene som har oppstått i kjølvannet av at NOA-planen har falt bort. Det har tittelen “Minoritetsspråklige elever i Kunnskapsløftet” og ligger på utdanningsnytt.no.

   Jeg håper du føler at du har fått svar på det du spurte om.

   Hilsen
   Anne Lene
7. 

   Kari Staalesen
   December 2nd, 2009 - 12:07

   Hei Anne Lene!

   Vi som arbeider på Nygård skole, grunnskole for voksne, opplever den samme frustrasjonen som dere på videregående. Våre elever har så kort tid i Norge at de følger planen for Grunnleggende norsk. Dette er, som kjent, en plan som er knyttet til mappevurdering. Dette er det ikke enkelt for våre elever å forholde seg til.

   Vi ønsker primært NOA planen tilbake for voksne elever med kort botid, men støtter ditt forslag som en overgangsordning mens man venter på avklaring fra utvalget som arbeider med saken.

   Hilsen norsklærerne på Nygård skole, grunnskole for voksne.

   Hilsen Kari Staalesen
8. 

   Eli Lindtner Næss
   December 2nd, 2009 - 21:10

   Hei Anne Lene,
   Du fortjener takk for at du står på for en gruppe elever som fikk store problemer da departementet plutselig fjernet NOA-planen og erstattet den med ordinær læreplan i norsk. Grunnen til at myndighetene gjorde dette, er vel et misforstått rettferdighetsbegrep og manglende forståelse når det gjelder kravene i norskfaget for elever som har bodd få år i Norge. De nye kravene har ført til frustrasjon og fortvilelse og virket negativt inn på hele opplæringen. Det er kommet signaler om at departementet vil se på saken, og bra er det. Akkurat nå gjelder det de første elevene som skal opp etter ordinær læreplan. Det er viktig at disse elevene, som sliter med umulige krav, får en eksamen som gjør det mulig for dem å bestå og dermed fortsette utdanningen. Løsningen som Anne Lene skisserer opp, er en fornuftig overgangsløsning!
   Eli Lindtner Næss, norsklektor
9. 

   Gunn Utkvitne
   December 3rd, 2009 - 10:31

   Kjære Anne Lene,
   Du fortener både takk og mykje ros for arbeidet du og Inger Marie Stein har lagt ned for å prøva å retta opp fadesen departementet gjorde då NOA-planen blei fjerna. Eg støttar forslaget ditt.
   Gunn Utkvitne, kollega ved Bergen Katedralskole
10. 

    Bente Getz Sollie
    December 3rd, 2009 - 11:23

    Jeg jobber med to klasser voksne fremmedspråklige på forberedende norskkurs til vgs. Elevene har i snitt fem års fartstid i Norge. De fleste har jobb som renholdere eller i små matsjapper. Og mange har barn. De har altså stor arbeidsbelastning. Disse elevene ønsker å ta høyere utdanning i Norge. Få av disse elevene vil komme inn på vgs i det hele tatt: De får for lite norskopplæring (seks timer i uken), og for lite tid til å jobbe med norskfaget. De aller flinkeste vil komme inn. Vi snakker om elever som ville fått 5 i alle
11. 

    Bente Getz Sollie
    December 3rd, 2009 - 11:30

    … sorry, ble avbrutt … Vi snakker om elever som kan få 5 i alle andre fag, men som ikke består avsluttende norskeksamen i skriftlig (men får 5 i muntlig), eller som får karakteren 2 i skriftlig. Grunnen til det er at det er relativt lite plass til språklæringsdelen av norskopplæringen i vgs. De får jo bare noen få timer ekstra i forhold til de norske elevene. Slik den nye planen fungerer, er den innvandrerfiendtlig i forhold til denne gruppen med voksne fremmedspråklige. Det er flinke folk som fratas muligheten til høyere utdanning, eller som ikke kommer inn på ønsket studie fordi norsk skriftlig-karakteren ødelegger for gjennomsnittskarakteren.
12. 

    Marianne Giske Korsnes
    December 3rd, 2009 - 12:37

    Jeg takker deg for den formidable innsatsen du legger ned for denne gruppen og støtter deg fullt ut. Jeg håper bare at noe kan skje allerede til våren.
    Jeg har en vg3 klasse i norsk bestående av nettopp denne gruppen elever. Disse skal altså, etter å ha bodd i Norge i 4-5 år, opp til den ordinære eksamen i norsk skriftlig og konkurrere på lik linje med alle elever som skal ta avsluttende eksamen etter 13-års skolegang i Norge. Det er hjerteskjærende urettferdig!
13. 

    Marianne Bentsen
    December 3rd, 2009 - 17:27

    Jeg er veldig glad for at dette er kommet på dagsorden. Det er faktisk ganske hårreisende det som har skjedd i forhold til norsk for fremmedspråklige elever. Hos oss (Alta vgs) har vi mange elever på kveldsundervisninga med fremmedspråklig bakgrunn. Det er voksne som skal fortsette å bo i landet, folk fra Afgahnistan, Russland og Filipinene. De har vært her fra 3 til 5-6 år. Og jeg undres hvem det er som tror at noen kan lære seg å kjenne en kultur innenfra, med alle språklige koder og sammenhenger som finnes, i løpet av så kort tid. En annen sak er at tekstmaterialet skal være i original språkdrakt. Javel… jeg har vært lærer i norsk ved videregående skole i 15 år, og må si at det er sannelig ikke alt som står like klart for meg heller i alle tekstene. Hva om vi snudde dette på hodet. Nordmenn i Afgahnistan eller på Filipinene. Etter 4-5 år skulle man ha kontroll både språklig og kulturelt. Inngangsbilletten til et meningsfylt liv!
14. 

    blerina
    December 3rd, 2009 - 22:20

    NOA-eksamen må tilbake føres igjen!

    Jeg fant i Aftenposten en Nyhetsartikkel fra 2006 slutt for B-norsken som fikk meg til å skrive. Leder i organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Akhenaton Oddvar de Leon har kjempet i ti år for at ”B-norsken” skal forsvinne:
    ”Høsten 2007 vil det omstridte fanget norsk som andrespråk forsvinne.”

    Her sitter jeg en jente på 24 år og er elev ved Katedralskolen i Bergen i 2009 som skal ta avsluttende norskeksamen og skaffe meg studiekompentanse i 2011. Jeg tar norsk og andre fag, men blir veldig irritert over at jeg ikke har samme sjansen som mange hadde i min sitasjon før NOA-eksamen forsvant høsten 2007.

    Det er helt riktig at når man kommer til et annet land og man vil bli bosatt der, så er det viktig å beherske språket for å kunne høre til i samfunnet og skape seg et nettverk. Kommer man som ungdom til landet og skal rett i en norskklasse, kan det være tøft men med litt hjelp er alt mulig og dessuten er det lærerikt. Elevene selv har nok mye å ta igjen, men det er relativ lett å komme inn i stoffet i løpet av noen år og det vil det være til stor hjelp senere.

    Men kommer du til Norge for å studere, eller har du bodd i Norge et par år og bestemmer deg for å få deg utdannelse, så blir en eksamen for morsmålsbrukere i norsk for tøff for oss.
    Hvorfor? Jo akkurat fordi vi fortjener at det blir lukket igjen det ene øyet når vi ikke skriver like bra som norske morsmål brukere. Greit at du må beherske stoffet og språk men at vi har dobbelt så mye arbeid det ser ingen.
    En norsk morsmål bruker skriver i vei på oppgaven sin mens en fremmedspråklig må jobbe både med oppgaven, språket og grammatikken ikke minst.” Skal jeg stryke på eksamen pga. at jeg ikke skriver riktig artikkel som det ikke finnes noen regel på for lære heller?

    Jeg forstår at eksamen i norsk som andrespråk har blitt missbrukt på mange ulike måter, men for mange var det nøkkelen til muligheter og studier. Hva med unntak kunne man ikke finne en løsning for at det blir til rette lagt for de som fortjener det for de som ikke har gått på norsk skole i mange år, men behersker innholdet og det meste som forlanges!

    Jeg tror at det kommer til å føre mange konsekvenser med seg å ikke kunne ta NOA-eksamen, mange elever kommer til å stryke pga. av noen feil som ble godtatt før!
    Hvorfor ikke nå!

    Blerina D.
15. 

    Kristin Beate Auestad
    December 4th, 2009 - 00:07

    Hei Anne Lene og takk for sist. Det begynner å bli noen år siden jeg hadde min ppu-praksis på Katten i Bergen, men det sitter ennå i, det jeg lærte der.

    Det forundrer meg at media ikke har satt søkelys på denne viktige saken. Det virker på meg som om det hele er møtt av en rungende taushet. Hvordan kan det ha seg? Hvor er rettferdighetssansen til den norske journaliststanden og andre skrivende mennesker (ut over en egnere krets av norsklærere)?

    Her er det snakk om integrering av grupper som samfunnet har et uttalt ønske om at skal integreres. Når planen faller bort, blir integrering for mange av de fremmedspråklige elevene vanskeligere å få til, i og med at de mislykkes i utdanningssystemet. Er saken for komplisert for mannen i gata, slik at det er i fagtidsskrift og andre, langt smalere fora, kampen må føres? Bryter det med en underlig rettferdighetssans som sier at det først er snakk om rettferd når alle får lik behandling? Er det motstanden fra innvandrermiljøene (de egentlig berørte) som gjør at det blir for betent og politisk ukorrekt å meine noe annet her? Eller er det egentlig ingen som bryr seg? Jeg lurer og lurer.
16. 

    Inger-Helene Larsen
    December 7th, 2009 - 22:09

    Hei,Anne Lene.
    Etter å ha arbeidet med norsk for fremmedspråklige i mange år (NOA-planen),er det lett å se hvor meningsløst det er at disse elevene nå skal ha samme avgangseksamen i norsk som norske elever har.
    Jeg støtter dine forslag til en omlegging av avgangseksamen for fremmedspråklige,og håper inderlig at departementet kan gi denne saken en ny behandling.

    Inger-Helene Larsen
17. 

    Kari Westad Ødegård
    December 8th, 2009 - 13:43

    Hei!
    Jeg hadde en kronikk om dette tema i HA mandag 30. nov. – to dager før jeg ble gjort kjent med ditt brev og blokk. Den tar opp akkurat de samme problemene som du er opptatt av.
    I alle år har disse elevene som kommer “midt i skoletida” havnet mellom to stoler. Jeg håper noen kan starte en elle annen kampanje e.l. hvor det, etter min mening, kreves at norsk som andrspråk innføres i en el. annen form igjen (for å unngå “misbruk” kan det gjennomføres testing som skiller mellom elever med/uten behov). Videre bør det stilles høyere krav enn et vitnemål fra ungdomsskolen for å for å bli tatt inn på et ordinært 3-årig løp i vgs. (Elever får vitnemål etter kanskje bare et par år i ungd.sk.) Det bør kreves et min.nivå i norsk, og oppfylles ikke det, må man ha et obligatorisk år i forkant. Der kan den nye norskplanen komme inn. I et vanlig 3-årig løp er det ikke plass til intensiv norskopplæring. Dessuten vil det da også åpnes mulighet til et bedre grunnlag i flere av de andre fagene i vgs. Altfor mange får i sum et dårligere vitnemål enn de kunne hatt dersom grunnlaget i norsk var bedre.
    Til slutt – jeg har helt siden noa forsvant ut, undret meg over medias taushet, og, ikke minst, en generell taushet, så langt jeg har fått med meg, fra utdanningsinstitusjonene og deres kompetansefolk på dette feltet.
    Innleggene her viser entydig at det er behov for å prøve å gjøre noe konkret – det er ikke nok å sitte rundt på skolene og synse! Er det noen som har kompetanse til å vurdere om dette systemet som påføres en del elever kan være brudd på diskrimineringsloven §4??
    Kari Westad Ødegård
18. 

    Petter de Presno Borthen
    December 9th, 2009 - 12:11

    Jeg følger debatten med interesse. Som det nevnes har departementet nedsatt Østbergutvalget for å se på opplæringstilbudet for minoritetsspråklige elever. Mandatet strekker seg vidt – fra barnehage til høyere utdanning.
    Innen utgangen av året leverer vi delinnstilling om barnehage og grunnskole. I tillegg er vi bedt om se på ordningen med grunnleggende norsk nå, selv om videregående opplæring først belyses i endelig rapport i juni 2010.
    Jeg håper debatten fortsetter på denne bloggen. Jeg vil varsle dere når delinnstillingen foreligger på nett, slik at dere kan bidra med ytterligere innspill og kommentarer til et samlet utvalg.
19. 

    Marita Aksnes
    December 9th, 2009 - 13:18

    Hei!
    Dette er en interessant og viktig debatt, og burde vel også være en sak for Arbeids- og inkluderingsdepartementet? Det kan umulig være god integreringspolitikk. Det vil også bli en utfordrende jobb å være sensor ved vårens eksamen, og hva mener Utdanningsdirektoratet skal være god nok norsk? Hvor mange andrespråksfeil skal man kunne godta? I tillegg må vel dette nærmest kunne kalles et overgrep mot den elevgruppen det gjelder.
20. 

    Siw Fjelstad
    December 9th, 2009 - 14:11

    Støtter reaksjonen på dette vedtaket. Håper at vi snarest og i framtiden vil komme fram til en mellomløsning for tospråklige, flerspåklige elever. Hvis ikke er jeg redd for at vi stenger mange framtidige potensielle dyktige studenter ute. Synes vi i dag viser lite forståelse for den kompetansen flerspråklige elever/studenter faktisk har, og den betydningen det er for det norske samfunnet at det finnes folk med en flerkuturell og flerspråklig bakgrunn.
21. 

    Béatrice Blom
    December 9th, 2009 - 15:46

    Jeg slutter meg til kommentarene her ,og takk, Anne Lene, for at du gjør så klart rede for bakgrunnen for at NOA ble fjernet (skrevet 1. desember). I høst hadde jeg i oppgave å gi ”førstehjelp” til en gruppe minoritetsspråklige elever som strøk i norsk skriftlig våren 2009. Planleggingen av kurset avdekket et problem med dagens eksamensform, nemlig uforutsigbarheten. Elevene vet ikke hvilken eksamensform de får (langsvar eller kort- og langsvar), de vet ikke sikkert hvilke av 5-6 sjangre de får skrive, og de vet ikke hvilket tekstgrunnlag de får (i motsetning til ressursheftet, der tekstene ble delt ut på forhånd). Ut fra de to eksamenene som har vært holdt i K06 (vår og høst 09), må elevene være forberedt på å tolke eldre og moderne tekster på nynorsk og bokmål, ironisk kåserende tekst, tegnserie, reklame, modernistisk og romantisk lyrikk, novelle, debattinnlegg, reiseskildring og språklige essay. Skriftlig eksamen i norsk prøver langt flere kompetanser enn ferdigheter i norsk skriftlig. Likevel brukes karakteren i faget for å dokumentere generelle språkferdigheter, f eks. ved opptak til Politihøyskolen (søkere må ha 3 i norsk). De minoritetsspråklige elevene som kontinuerte i høst hadde to forslag: Gjeninnføre NOA-eksamen med ressurshefte og forberedelsestid eller godkjenne f eks bergenstesten som tilstrekkelig grunnlag i norsk skriftlig for å få studiekompetanse. Minister Tora Aasland grep i forrige uke raskt inn for å endre regelverket slik at studenter med dysleksi i førskolelærerutdanningen slipper eksamen i sidemål. Kan ikke noen gå inn med et strakstiltak for å redde norskeksamen for vårens minoritetsspråklige avgangselever også?
    Béatrice Blom, norsklektor, Oslo
22. 

    Anne Gry Gogstad
    December 10th, 2009 - 01:41

    Unge og voksne innvandrere med kort botid i Norge vil aldri lære norsk som morsmål! Norsk på linje med våre norske elever i VGS må de kunne i tillegg til diverse andre kunnskaper og skrivekompetanse i diverse sjangre samt ha en grunnleggende forståelse for det norske samfunn for å bestå en norskeksamen! En ikke bestått norskeksamen betyr kroken på døren for enhver høyere utdanning! Hvis regelverket som myndighetene har bestemt at vi skal følge, blir fulgt, betyr det at nesten alle vil styrke i norsk fra juni 2010! Ingen sensorer har lov til å ta hensyn til at de besvarelsen tydeligvis er skrevet av en minoritetsspråklig elev!Er det ikke et av SV`s politiske mål med integrering? Hvis ikke våre nye landsmenn med kort botid i Norge, eller 1.generasjonsinnvandrere får muligheter til å få studiekompetanse, vil de heller ikke få mulighet til høyere utdanning. Altså, her skaper vi nye samfunnsklasser på sikt! Er det det Sv ønsker?
    Hvilken nordmann, selv de på Løvebakken hadde klart å få ståkarakter på en eksamen i tyrkisk på en tyrkisk VGS etter å ha bodd i Tyrkia i 3 år. Eller ville de klart det i det hele tatt etter et halvt liv etter fylte 18 år? Det er tilsvarende som kreves av minoritetsspråklige i Norge! Myndighetene har stor tillit til våre innvandrere siden de tror at de kan klare dette.
    Èn ting er elevenes etter hvert forferdelige frustrasjon over situasjonen, der mange omsider forstår rekkevidden av bortfallet av NOA planen, nemlig at universitet og høyskoler har stengte dører for alle i Norge som ikke kan norsk som morsmål. En annen ting er den forferdelige frustrasjonen for læreren som prøver å få elevene til å forstå hva disse planendringene betyr for elevene. Når elevene endelig forstår det, er det bare resignasjon og tristhet som råder. Hvis denne situasjonen får fortsette, bør man skrive med store bokstaver på søkerskjema at minoritetsspråklige elever som ikke har lært seg skikkelig norsk , tilnærmet norsk som morsmål, bør finne seg noe annet å gjøre. Da slipper de i hvertfall å få forventninger om høyere utdanning. Og dette er ofte elever som klarer seg veldig bra språklig sosialt, faglig i andre fag, men aldri vil stå til en norskeksamen.
    Lærerens frustrasjon handler også om at han /hun vet at elevene aldri kan nå målene!
    Årsaken til at NOA planen ble fjernet, var misbruk på enkelte Oslo-skoler. Men hvor mange er det ikke som misbruker trygdesystemet? Fjerner man trygden av den grunn? Nei, da man får gjort noe med misbrukerne.

    Kristin Halvorsen, vi har tillit til deg. Sett dere inn i disse elevenes virkelighet. Bruk litt tid på det og finn en løsning som gjør det mulig for disse elevene å komme videre med sin utdanning! De har mye å tilføre landet vårt på mange områder. Det finnes mange erfarne og gode hoder som kan hjelpe dere og har gode løsninger på bordet hvis dere vil høre på oss.

    En med lang fartsid på feltet.
23. 

    Anne Lene berge
    December 10th, 2009 - 12:19

    Hei!
    Takk for mange flotte innlegg! Mange av dere stiller spørsmål om hvorfor mediene ikke har vært opptatt av situasjonen for de minoritetsspråklige elevene etter at NOA-planen falt bort. Sporadisk har saken vært framme i mediebildet. Bergens Tidende hadde en reportasje fra Bergen Katedralskole, men det førte ike til noe videre engasjement. For noen måneder siden hadde vi besøk av NRK Hordaland. De laget et godt innslag som ble sendt i Vestlandsrevyen. De prøvde å få det inn i Dagsrevyen, men der var ikke redaksjonen interessert. Migrapolis Radio har også tatt opp saken. De arrangerte en debatt mellom statssekretær Lisbet Rugtvedt, en av våre elever og meg. I februar 2009 skrev jeg et åpent brev til Solhjell og Aasland om problemene fjerningen av NOA-planen har skapt. For at flest mulig lærere skulle lese det, sendte jeg det til Utdanningsforbundets medlemsblad, Utdanning. Uker og måneder gikk, og det kom ikke på trykk. Da jeg til slutt ringte og spurte hvorfor det ikke ble publisert, fikk jeg beskjed om saker stod i kø, og at de skulle legge det ut på nettet. Viljen til å ta det inn i papirutgaven var tydeligvis ikke til stede.

    Som dere ser, har ikke dette vært en sak mediene har sett på som noen stor og viktig sak. Men vi gir oss ikke, til det er saken for viktig!
    Anne Lene Berge
24. 

    Lisbeth Norendal
    December 10th, 2009 - 14:02

    Det er godt at det blir sett fokus på denne saka. Det er vel eigentleg bare dei som har desse elevane som forstår kor viktig ho er!
25. 

    Sissel Granviken
    December 22nd, 2009 - 11:54

    Flott at du la opp til denne diskusjonen, Anne Lene, dette temaet er stadig aktuelt, viktig ikke å begrave stridsøksa. Alle argumenetene tiltredes, og som dere i Bergen, har vi i Trondheim også skrevet til statsråder om dette. Man håper på Østberg-utvalget…….
26. 

    Bjarne Hansen
    December 31st, 2009 - 03:17

    Takk til deg, Anne Lene Berge (lektor i norsk ved Bergen Katedralskole, der jeg selv var latinlinjeelev for mange år siden), for din solidaritet med de sent ankomne minoritetsspråklige elevene. Du reiser en svært viktig debatt som jeg håper at mange vil delta i.

    Jeg er lektor i en mottaksklasse (8.-10.trinn) på Rommen skole i Oslo, en skole med 95 % minoritetsspråklige elever. Vi har fire såkalte mottaksklasser, tre på barnetrinnet og en på ungdomstrinnet ved vår skole. Selv har jeg for tiden en gruppe på femten elever fra “hele verden”. Spennet mellom disse elevene strekker seg fra som så å si er uten skolebakgrunn til elever med svært god skolegang fra hjemlandet.

    I Oslo får disse elevene, uavhengig av hvilken skoleerfaring de har fra hjemlandet, normalt ti måneders norskopplæring i mottaksklasse før de overføres til vanlig klasse. Altså skal de etter så kort tid bli i stand til følge vanlig undervisning og etter hvert vurderes i forhold til Kunnskapsløftets kompetansemål med karakterer i alle fag på lik linje med andre elever.

    Jeg har i ulike sammenhenger pekt på den urett som begås mot de sent- og nyankomne minoritetsspråklige barn og unge (jfr. Lektorbladet, 1-2009, Akers Avis, 30. 12. 2009), så lenge dette opplæringsregime består. Selv om disse elevene får tilbud om særskilt norskopplæring i vanlig klasse, vil de fleste trenge mye faglig støtte i tillegg, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Mange opplever dessverre ikke å få dette.

    I Opplæringslovens § 2-8 (grunnskolen) og § 3-12 (videregående skole):

    Elevar…med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

    Retten som de sent-/nyankomne minoritetsspråklige elever har ifølge Opplæringsloven står i skrikende kontrast til den uretten mange av disse elevene opplever i dagens skole.

    I møte med OECD-representanter på seminarer i Kunnskapsdepartementet og i møte med noen medlemmer av Østberg-utvalget, har jeg fremholdt at de sent-/nyankomne minoritetsspråklige som et minimum omgående må få et opplæringstilbud som er i samsvar med norsk lov.

    Jeg synes at alle som er opptatt av dette, bør se nærmere på rapporten OECD Reviews of Migrant Education, juni 2009. Jeg imøteser også Østberg-utvalgets innstilling med stor spenning. Jeg håper utvalgets overordnete målsetting er å fremme forslag til hvordan alle, også de sent-/nyankomne minoritetsspråklige kan få et rettferdig opplæringstilbud på alle områder og på alle trinn i utdannelsesløpet.

    Jeg er overbevist om at norskopplæringen er den viktigste kritiske suksessfaktor, også for de sent-/nyankomne minoritetsspråklige. Men opplæringen i norsk for minoritetsspråklige må, slik jeg ser det, fra første øyeblikk også ha mye oppmerksomhet rettet mot de andre fagene (fagbegreper og –emner) som elevene møter i norsk skole.

    Jeg har således i min egen undervisning utviklet en praksis der opplæringen i norsk, samtidig er opplæring i andre fag med innlæring av fagbegreper og -emner relatert til Kunnskapsløftets fem søyler, hovedområder og kompetansemål, tilpasset den enkelte elevs læringsnivå og forutsetninger. Jeg mener at jeg har mye god erfaring med at sent-/nyankomne minoritetsspråklige elever kan lære å snakke, lese, skrive, regne og bruke data godt – på norsk – gjennom arbeid med ulike fagbegreper og -emner. Å isolere norskopplæringen fra den øvrige fagopplæringen og vice versa vil gjøre både norsk- og fagopplæringen fattigere.

    Det er således viktig å få elevene til å forstå at et ethvert norsk ord og begrep også må relateres til en faglig sammenheng. Det er fundamentalt viktig at de sent-/nyankomne minoritetsspråklige gjennom norskundervisningen læres opp til å se slike faglige sammenhenger.

    På denne måten kan det bli en fruktbar interaksjon mellom norsk og de andre fagene: den grunnleggende norskopplæringen blir samtidig en propedeutisk fagopplæring, og omvendt. Dette kan i sin tur generere en norskkompetanse og en fagkompetanse som elevene kan dra nytte av når de følger den vanlige opplæringen i skolen i alle fag på norsk.

    Selv om Utdanningsetaten i Oslo har vedtatt å nedlegge den mottaksklassen jeg har hatt ansvaret for de siste seks årene, så har jeg stor tro på den “pedagogiske modellen” jeg har utviklet i nært samarbeid med mange som ønsker at de sent-/nyankomne minoritetsspråklige elevene fortjener et rettferdig opplæringstilbud.

    Jeg håper Østbergutvalget fremmer forslag lang disse linjene, og forslag som bidrar til at så mange sent/nyankomne minoritetsspråklige som mulig kan lære mer, fullføre utdanningsløpet og oppleve opplæringstilbudet som rettferdig. Da tror jeg også mange flere minoritetsspråklige vil lykkes i det norske samfunn.

    Bjarne Hansen
    Lektor ved Rommen skole, Oslo.
27. 

    Brita Bøyum
    January 5th, 2010 - 19:52

    Utdanningsforbundet Hordaland har engasjert seg i NOA-saken. På fylkesårsmøtet våren-09 vedtok vi en resolusjon der vi stilte krav om gjeninnføring av NOA. Vi har siden hatt kontakt med Anne Lene Berge, som stilte opp i radio Migrapolis, og vi har hatt møte med henne og andre norsklærere med mange års erfaring fra undervisning med minoritetsspråklige elever. Petter Borthen, medlem i Østbergutvalget, var også til stede. Vi støttet Anne Lene Berge i hennes forslag om at elevene går opp til ordinær eksamen i norsk muntlig, men at de får en alternativ skriftlig eksamen. Her er det mye arbeid som må gjøres, og vi er spent på Østbergutvalgets innstilling.

    Men, som Anne Lene Berge skriver i sitt blogginnlegg, så haster det nå med å få til en overgangsordning for årets elever. Utdanningsforbundet Hordaland oppfordrer departementet til å åpne opp for at de minoritetsspråklige elevene får gå opp etter NOA-planen ved vårens eksamen, slik privatistene har mulighet til.

    Dette er en hastesak. Dersom ikke departementet gjør et grep, er det mulig at oppmelding til privatisteksamen er den beste løsningen for de minoritetsspråklige. Fristen for oppmelding utløper snart.

    Brita Bøyum
    Utdanningsforbundet Hordaland
28. 

    Hilde Andersen
    January 19th, 2010 - 15:59

    Jeg oppdaget denne bloggen i dag, og ble svært glad. Vi er mange som tenker på dette. Jeg skrev et innlegg som ble tatt inn i “Utdanning” nr. 19, 23. okt. 2009, under tittelen “Faget som forsvant”. NOA bør tilbake i videregående. “Grunnleggende norsk” er sikkert formålstjenlig i grunnskolen, men i videregående skal elevene oppnå studiekompetanse. Og har noen virkelig satt seg inn i hvor stor forskjellen egentlig er mellom nivå 3 grunnleggende norsk og for eksempel kompetansemålene i ordinær norsk i vg1? Forskjellen er milevid!

    Jeg tenker på de elevene jeg selv har hatt, som nå går på universitet og høyskole og greier seg godt. De hadde ikke fått sjansen med dagens regelverk. Det haster virkelig med at departementet griper inn!
29. 

    carot
    August 17th, 2010 - 09:04

    Ikke bra nok i norsk fag, ikke bestå ! som jeg har opplevd. jeg har bodd i Norge i 3 år, ble tvang å lese ny norsk i norsk prøver!!! NOrd.Østerdal VGS. ‘
    de sa , kan du ikke ny norsk ? ikke et eneste ord? behandlet meg som en dummest man i verden, Jeg fikk5 i matte , 6 historie og har bodd i norge i 3 år !!
    de andre fag er bare 4 -5. Bare norsk som ble behandlet som drit !
30. 

    Hildur Bakkene
    September 7th, 2010 - 16:29

    Det er mange fag som krever gode lese- og skriveferdigheter. Hvordan i alle dager kan en person som knapt nok kan skrive norsk, eller i hvert fall skriver så dårlig norsk at han/hun stryker til norskeksamen, få 5 eller 6 i alle andre fag enn norsk? Dette høres merkelig ut i mine ører. Forøvrig enig i at noe bør gjøres med situasjonen for minoritetsspråklige elever når det kommer til norskfaget i vgs.

Skriv en kommentar