Jeg har de siste årene gjennomført en rekke slike korte, muntlige aktiviteter som jeg vurderer med karakter og der karakteren vil inngå i feks halvårsvurdering uten at jeg summerer. Jeg kan for eksempel ha flere debatter slik at det er den siste som vil bli stående, og eleven vil ha hatt mulighet til å utvikle seg i dette kompetansemålet. Jeg har gruppesamtaler om litteratur der de blir vurdert ut fra kjennetegn. Elevene vil få mange muligheter og ulike situasjoner på å vise sin kompetanse. Jeg snakker nå om underveisvurdering. Er dette grei praksis? Holder dette som “en definert vurderingssituasjon som kan være utslagsgivende på karakteren” eller må den være forberedt/varslet bedre?

Konkret:

Er sluttvurderingen (terminprøver i mai/juni) samlet karakteren – 2 – i faget – og samlet eller stabil underveiskarakter – 4 – skal standpunktkarakteren (sluttvurderingen) i faget bli:

A: 2 (den faktiske måloppnåelsen i kompetansemålene ved slutten av opplæringa – og på det tidspunkt vurderingen foretas)
B: 4 (underveisvurderingen gir kjennskap om den sluttkompetansen)
C: 3 (nei, dessverre, fordi man skal ikke lage et gjennomsnitt av terminkarakterer og innleveringer når man setter standpunktkarakter).

Min vurdering er at de aller fleste lærere her setter GAL karakter – 3. Enig-uenig? Hva ville Udir satt som standpunktkarakter i dette tilfelle? – Lærere MÅ sette karakter – det bør Udir også prøve en gang? Det holder ikke med ord – et TALL, takk!

I tillegg: Betyr en sluttvurdering i faget at det SKAL holdes mer enn EN prøve i faget med bredsprektrede læreplanmål i sluttvurderingsperioden (mai/juni)? Hvor mange prøver blir det for en elev i sluttvurderingsperioden? Er det et problem at hele dette sluttvurderingsregimet skal gjennomføres i russetiden – for vg3?

2 Jeg skal sette norskkarakter på mine APO-elever vg2 y-fag til våren. Da skal jeg så langt jeg har skjønt det, ta utgangspunkt i karakterer, evt. IOP-er også fra forrige skoleåret (og kanskje også året før der igjen) for å vurdere ut fra en helhet. Dette gjelder for såvidt også de elever som avslutter yrkesfag vg2 – de skal ha standpunktkarakter (mens de som skal på påbyggingskurset skal ha terminkarakter i norsk?).

Okke som – her kommer det kinkige for meg. Kan jeg sette standpunkt i norsk på en elev som ikke har gjennomgått eller bestått vg1 i norsk – eller der det ikke finnes dokumentasjon på at elevene faktisk har vært gjennom læreplanmålene på vg1 eller har dokumentasjon på at 2 timer i uka er lagt ut på eleven? Dette skal jo spesifiseres i en IOP.

Ser man på vurderingsforskriften pr. dato – virker det nå slik at man faktisk kan få IG-er i det gjennomgående faget norsk helt fram til sluttvurderingen på vg2 (yrkesfag) eller på vg3 (sf) og likevel være i stand til å få en standpunktkarakter i og bestå – dersom sluttvurderingen tilsier det. Er jeg på det berømte jordet – ? Er det slik at lærere faktisk kan møte IG-elever i faget fra forrige skoleår dersom faget er gjennomgående? Også når det ikke er gjennomgående?

Siste: Er det mulig å ha vurderingsansvar for en elev (på en LMS) uten at en underviser eleven i faget – eller at det er lagt ut timer på eleven på din timeplan? Er det spesielt vanskelig når faget er et muntlig fag – man har altså ikke anledning lenger til å vurdere muntlige ferdigheter med skriftlige prøver?

Takk for svar – hvis svar kommer –

Knut Michelsen

Ein annan ting som myndigheitene må ta tak i, er tilhøvet mellom talet på og omfanget av vurderingar og den generelle tidsbruken i norskfaget. Ein er lite lønte med eit norskfag der ein ikkje har tid til undervising, eller eit norskfag som produserer utbrende pedagogar pga av for stor rettebyrde.

Ein liten ynskjedraum til slutt: 2 norskkarakterar: ein i ”tekstproduksjon” som skal vurdere skriftlege (NN og BM), multimodale og munnlege tekstar, den andre i teoristoffet knytt til ”språk-/tekstkultur”, som tilsvarar kompetansemåla i språk og kultur.

Det er nesten umulig å lage nok vurderingssituasjoner til å gi en skikkelig karakter muntlig. Hva svarer direktoratet her? Konkret?

Og hva gjør en når det kun er sluttkompetanse som skal gi standpunktkarakter? Skal en ha én vanvittig bred muntlig presentasjon som alene gir standpunktkarakteren?

Håper dette ikke avspises med gamle floskler om lokal handlefrihet. Eksamen, som våre karakterer hele tiden sammenlignes med, er ikke lokal (i betydningen den enkelte skole).