LNU-bloggen
24feb/111

Hvorfor kan ikke norsk være gøy?

Av Bjørn Helge Græsli

Jeg ønsker meg et helt nytt norskfag. Der – da er det sagt. Jeg ønsker meg et helt nytt norskfag som motiverer elevene til å lese, skrive, vurdere og reflektere. Et som oppleves relevant og interessant, og som er tilpasset det samfunnet unge mennesker lever og skal ta del i. Slik er det etter min mening ikke i dag.

Faktisk er jeg ikke all verdens imponert over hva vi får til i dag. Altfor mange elevarbeider vitner om ungdommer som har gått på mange nederlag i møte med morsmålsopplæringen eller som har opplevd den som så lite relevant at de har valgt å gi blaffen i den. Hva har gjennomsnittseleven lært etter 2163 timers norskopplæring gjennom 13 år? Er vi fornøyd? Har vi særlig mye å tape på å tenke helt nytt?

Hva skjer i dag?

  • Mange elever nedprioriterer norsk på Vg1 og Vg2 fordi det ikke er avsluttende, og fordi faget ikke oppleves som viktig/interessant.
  • Mange elever forlater vgs med grunnleggende svakheter i evnen til å kommunisere på norsk.
  • Mange forlater vgs med et negativt syn på faget.
  • Mange elever viser på eksamen at de har problemer med noe såpass fundamentalt som å redegjøre for hovedsynet i andres tekster.
  • Mange elever forlater vgs med en følelse av at deres språkkompetanse ikke er godtatt eller viktig – eller uten å være bevisst på at de har språkkompetanse.
  • Mange elever forlater vgs med en grunnleggende usikkerhet vedrørende sin egen evne til å formidle muntlig.

Vi kan selvsagt rette pekefingeren mot elevene, dataspill, manglende lesing av aviser og bøker, manglende lekselesing, utidig Facebook-aktivitet eller hva det måtte være, men hva hjelper det? Hva om vi i stedet setter oss ned og analyserer elevene vi har i klasserommene våre? Hvem er de, og hva trenger de? Hvordan er hverdagen deres, og hva trenger de å lære? For min egen del er jeg langt mer bekymret for elever som ikke forstår hvordan ord kan såre andre i kommentarfeltet i en blogg (det er mange), enn for dem som ikke er helt sikker på hvem Ibsen var (det er ikke like mange).

12jan/1111

Håpløs situasjon for minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige og overgangsordningen for eksamen i norsk

Av Anne Lene Berge
Norsklektor ved Bergen Katedralskole

8. desember 2010 kom omsider den skriftlige informasjonen fra Utdanningsdirektoratetet om at overgangsordningen for minoritetsspråklige med kort botid i Norge forlenges. Det var ikke for tidlig. Den informasjonen burde ha vært på plass ved skoleårets begynnelse. I enda større grad enn norske elever trenger de minoritetsspråklige elevene forutsigbarhet slik at de vet hvilke rammer de har å forholde seg til.

Vi er selvsagt glade for at elevene får muligheten til å ta skriftlig eksamen etter NOA-planen. Men der stopper også gleden. Norsk skriftlig må være det eneste faget i norsk skole der elevene får undervisning og vurdering etter én læreplan og tar eksamen etter en annen. I brevet fra Utdanningsdirektoratet står det at eksamensordningen skal være ”en midlertidig hjelp for elever med kort botid i Norge som ikke har tilegnet seg tilstrekkelig språk- og kulturkompetanse i norsk for å avlegge skriftlig eksamen i norsk etter den ordinære læreplanen.” All fornuft tilsier at disse elevene heller ikke har forutsetninger for å  kunne fordype seg i alle læreplanens målområder på en slik måte at de kan få standpunktkarakter ut fra de samme kriteriene som de norske elevene. Skal de vurderes etter den ordinære læreplanen, blir standpunktkarakterene i både muntlig og skriftlig norsk meningsløse fordi de ikke viser elevenes virkelige kunnskapsnivå. Man kan ha god kultur- og språkkompetanse uten å være  på det nivået som den ordinære norskplanen forutsetter.

24feb/1049

“Er det nødvendig å rette så mye,´a?”

rettebunkeAv Liv Edsberg og Andreas Titlestad.

I Norsklæreren 1/2010 legger vi fram et forslag til ny vurderingspraksis i norsk skriftlig på videregående trinn. Dette er et forslag som vil føre til reduksjon av rettebyrden for norsklæreren og – vel så gledelig – økt læringsutbytte for eleven. Forslaget er nøkternt nok til å innføres innenfor dagens rammer. Samtidig representerer det et klart brudd med bunketenkningen som har preget vår faggruppe i årtier. Vi har tro på at norsklærerne som følger denne modellen, kan nærme seg noe som ligner normale arbeidsuker, og at elevene vil få bedre skriveopplæring på kjøpet. (Se vedlagte pdf-fil for en detaljert redegjørelse for modulbasert vurdering i skriftlig norsk)

En forventet innvending mot denne modellen er manglende bredde i vurderingsgrunnlaget. Gir en slik skriveopplæring den bredden som Opplæringsloven stiller som krav? Ja, mener vi. Eleven får opplæring og vurdering i alle sjangere. Det er det få som kan vise til i dag. Det er dessuten helt nødvendig å trekke inn norskfagets unike situasjon når bredde skal diskuteres. Faget vårt har tre karakterer og opplæringen går over tre år. Må ikke det i seg selv være med på å sikre bredde i vurderingsgrunnlaget?

Liv Edsberg (Elvebakken vgs) og Andreas Titlestad (Sandvika vgs)

LNU: Kom gjerne med innspill og kommentarer til Edsbergs og Titlestads forslag . Har du andre ideer om hvordan norskundervisninga kan organiseres for å minske rettebyrden? Da vil vi gjerne høre dem også. Kjør debatt!

Bilde: FlickrCC

1des/0936

Minoritetsspråklige elever og norskfaget i videregående skole

languageI 2007 ble faget Norsk som andrespråk for språklige minoriteter (NOA-planen) fjernet med et departementalt pennestrøk. Fra den ene dagen til den andre var mulighetene for fagbrev eller studier ved høyskoler og universiteter vesentlig forringet for innvandrere med kort botid i Norge. Med en tilrettelagt læreplan i norsk hadde de tidligere kunnet gå opp til en eksamen som tok hensyn til at de hadde et annet morsmål, og at de ikke hadde samme kulturkompetanse som innfødte nordmenn.

Nå skal alle opp til samme eksamen i norsk, og det blir ikke lenger tatt hensyn til språklig og kulturell bakgrunn. I praksis må elevene ha morsmålskompetanse i norsk for å kunne mestre de kravene som settes i norsk skriftlig. Til tross for relativt kort botid i Norge sitter mange minoritetsspråklige elever inne med gode kunnskaper i norskfaget, og i muntlige situasjoner klarer de å gjøre greie for og bruke kunnskapene sine. Problemene oppstår først og fremst når de skal skrive om ulike norskfaglige emner.

I disse dager er tilværelsen preget av usikkerhet og uro for mange minoritetsspråklige elever. De er det første kullet av elever som skal opp til eksamen etter ordinær norskplan. Mange av dem klarer seg i de øvrige skolefagene, men vet at de ikke kommer til å få ståkarakter i norsk skriftlig. Dermed faller muligheten for å få studiekompetanse bort. På samme måte ser elever i yrkesfagene at sjansene for ordinært fagbrev er små fordi de ikke skriver norsk på lik linje med sine norske medelever. Lærere over hele landet opplever at elever er i ferd med å gi opp; de innser at de ikke har noen muligheter for å mestre det som blir krevd av dem i faget norsk skriftlig.

Disse elevene faller mellom to stoler. Kunnskapsdepartementet avventer rapporten fra Østberg-utvalget som skal legges fram i juni 2010 for å se hva som eventuelt kan gjøres med minoritetsspråklige som har kommet til landet sent i skoleløpet. Da er løpet kjørt for avgangselevene i inneværende skoleår. Det må være mulig å få til en overgangsordning. Våren 2010 får privatister fremdeles gå opp til eksamen etter NOA-planen. En mulighet kunne være at de minoritetsspråklige elevene blir vurdert etter ordinær læreplan i norsk muntlig, men at de får gå opp til samme eksamen som privatistene i norsk skriftlig. På sikt kunne man tenke seg at det blir laget egne skriftlige oppgaver som viser elevenes generelle ferdigheter i å skrive norsk i ulike sjangrer, men at alle de fagspesifikke målene i læreplanen blir målt muntlig.

Vår viktigste oppgave i denne omgang er å finne en god overgangsløsning for årets avgangselever, men vi bør også tenke framover. Jeg oppfordrer dere derfor til å benytte kommentarfeltet, enten for å støtte mine forslag, eller for å komme med alternative forslag til løsninger.

Anne Lene Berge
Lektor i norsk ved Bergen Katedralskole

Foto: FlicrCC

LNU: Via hjemmesida vår kan dere laste ned et åpent brev til daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og forskningsminister Tora Aasland som Anne Lene Berge har skrevet om denne saken. Brevet stod på trykk i Utdanning i februar 2009.