“Er det nødvendig å rette så mye,´a?”
Av Liv Edsberg og Andreas Titlestad.
I Norsklæreren 1/2010 legger vi fram et forslag til ny vurderingspraksis i norsk skriftlig på videregående trinn. Dette er et forslag som vil føre til reduksjon av rettebyrden for norsklæreren og – vel så gledelig – økt læringsutbytte for eleven. Forslaget er nøkternt nok til å innføres innenfor dagens rammer. Samtidig representerer det et klart brudd med bunketenkningen som har preget vår faggruppe i årtier. Vi har tro på at norsklærerne som følger denne modellen, kan nærme seg noe som ligner normale arbeidsuker, og at elevene vil få bedre skriveopplæring på kjøpet. (Se vedlagte pdf-fil for en detaljert redegjørelse for modulbasert vurdering i skriftlig norsk)
En forventet innvending mot denne modellen er manglende bredde i vurderingsgrunnlaget. Gir en slik skriveopplæring den bredden som Opplæringsloven stiller som krav? Ja, mener vi. Eleven får opplæring og vurdering i alle sjangere. Det er det få som kan vise til i dag. Det er dessuten helt nødvendig å trekke inn norskfagets unike situasjon når bredde skal diskuteres. Faget vårt har tre karakterer og opplæringen går over tre år. Må ikke det i seg selv være med på å sikre bredde i vurderingsgrunnlaget?
Liv Edsberg (Elvebakken vgs) og Andreas Titlestad (Sandvika vgs)
LNU: Kom gjerne med innspill og kommentarer til Edsbergs og Titlestads forslag . Har du andre ideer om hvordan norskundervisninga kan organiseres for å minske rettebyrden? Da vil vi gjerne høre dem også. Kjør debatt!
Bilde: FlickrCC
Minoritetsspråklige elever og norskfaget i videregående skole
I 2007 ble faget Norsk som andrespråk for språklige minoriteter (NOA-planen) fjernet med et departementalt pennestrøk. Fra den ene dagen til den andre var mulighetene for fagbrev eller studier ved høyskoler og universiteter vesentlig forringet for innvandrere med kort botid i Norge. Med en tilrettelagt læreplan i norsk hadde de tidligere kunnet gå opp til en eksamen som tok hensyn til at de hadde et annet morsmål, og at de ikke hadde samme kulturkompetanse som innfødte nordmenn.
Nå skal alle opp til samme eksamen i norsk, og det blir ikke lenger tatt hensyn til språklig og kulturell bakgrunn. I praksis må elevene ha morsmålskompetanse i norsk for å kunne mestre de kravene som settes i norsk skriftlig. Til tross for relativt kort botid i Norge sitter mange minoritetsspråklige elever inne med gode kunnskaper i norskfaget, og i muntlige situasjoner klarer de å gjøre greie for og bruke kunnskapene sine. Problemene oppstår først og fremst når de skal skrive om ulike norskfaglige emner.
I disse dager er tilværelsen preget av usikkerhet og uro for mange minoritetsspråklige elever. De er det første kullet av elever som skal opp til eksamen etter ordinær norskplan. Mange av dem klarer seg i de øvrige skolefagene, men vet at de ikke kommer til å få ståkarakter i norsk skriftlig. Dermed faller muligheten for å få studiekompetanse bort. På samme måte ser elever i yrkesfagene at sjansene for ordinært fagbrev er små fordi de ikke skriver norsk på lik linje med sine norske medelever. Lærere over hele landet opplever at elever er i ferd med å gi opp; de innser at de ikke har noen muligheter for å mestre det som blir krevd av dem i faget norsk skriftlig.
Disse elevene faller mellom to stoler. Kunnskapsdepartementet avventer rapporten fra Østberg-utvalget som skal legges fram i juni 2010 for å se hva som eventuelt kan gjøres med minoritetsspråklige som har kommet til landet sent i skoleløpet. Da er løpet kjørt for avgangselevene i inneværende skoleår. Det må være mulig å få til en overgangsordning. Våren 2010 får privatister fremdeles gå opp til eksamen etter NOA-planen. En mulighet kunne være at de minoritetsspråklige elevene blir vurdert etter ordinær læreplan i norsk muntlig, men at de får gå opp til samme eksamen som privatistene i norsk skriftlig. På sikt kunne man tenke seg at det blir laget egne skriftlige oppgaver som viser elevenes generelle ferdigheter i å skrive norsk i ulike sjangrer, men at alle de fagspesifikke målene i læreplanen blir målt muntlig.
Vår viktigste oppgave i denne omgang er å finne en god overgangsløsning for årets avgangselever, men vi bør også tenke framover. Jeg oppfordrer dere derfor til å benytte kommentarfeltet, enten for å støtte mine forslag, eller for å komme med alternative forslag til løsninger.
Anne Lene Berge
Lektor i norsk ved Bergen Katedralskole
LNU: Via hjemmesida vår kan dere laste ned et åpent brev til daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og forskningsminister Tora Aasland som Anne Lene Berge har skrevet om denne saken. Brevet stod på trykk i Utdanning i februar 2009.
Still spørsmål til Utdanningsdirektoratet om muntlig norsk
I det siste nummeret i 2009 vil Norsklæreren se nærmere på muntlige ferdigheter i norskfaget og skolen. Det har vært mye fokus på skriving og lesing i den seinere tida, men muntlighet er jo også en grunnleggende ferdighet, og i tillegg en særdeles viktig og morsom del av norskfaget! I bladet vil vi se nærmere på muntlighet i norskfaget etter Kunnskapsløftet: Hva er endret og hvilke utfordringer står lærerne overfor? Det blir også tekster om presentasjonsteknikk, muntlig vurdering, tips til muntlig undervisning med mere.
Vi vil også publisere en tekst der Utdanningsdirektoratet svarer på spørsmål fra lærerne om Kunnskapsløftet og muntlighet, vurdering og muntlige ferdigheter. Her trenger vi hjelp fra deg! Legg inn ditt spørsmål i kommentarfeltet. Bente Heian fra Utdanningsdirektoratet (avdeling for læreplan) svarer i Norsklæreren.
Foto: CaptPiper FlikcrCC
Hjelp meg å tenke nytt om lærerutdanninga!

Som mange vet, skal lærerutdanninga for grunnskolen ganske snart legges om, og denne gangen er det ikke snakk om krusninger på overflaten! Studenter må nå velge om de vil utdanne seg til lærer for 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn. Det betyr at planer nå må nylages (og nytenkes!) for disse to løpene. Som norsklærerutdanner (ved Universitetet i Agder) er det spennende for meg å ha blitt oppnevnt som medlem i den gruppa som skal lage den nye nasjonale rammeplanen i norskfaget til disse nye utdanningene. Til nå har vi jobba mest med overordnet struktur på studiene, men nå er tida inne for å tenke faglig innhold!
Fra mitt ståsted vet jeg allerede en hel del om hva jeg vil mene om saken, men her fins det andre relevante ståsted også. Kanskje du står på nettopp ett av dem? i så fall ber jeg om at du hjelper meg å tenke. Gitt at en nasjonal rammeplan for norsklærerutdanninga a) skal sikre en noenlunde enhetlig utdanning landet rundt og b) skal indikere hvilke faglige innholdsmomenter alle studenter bør innom: Hva bør da stå i en slik plan?
Her er vårt mandat: Vi skal lage to halvårsstudier i norsk (30 + 30 studiepoeng) for 1-7-løpet, der de første 30 poengene skal være obligatoriske for alle studenter. Så skal vi lage en tilsvarende 30 + 30-pakke for 5-10-løpet. Her er ingen ting obligatorisk (for i dette løpet velger studenter fagkombinasjonen sin svært fritt). Men velger de først norsk, må de ta alle 60 studiepoengene.
Derfor, alle norsklærere, norskstudenter og norskelever: Blogg i vei og gi meg tips om hva framtidige norsklærere bør lære! Jeg vil både ha forslag til emner og til plassering innen de ulike løpene. Læreplanen i norsk etter Kunnskapsløftet er selvsagt en viktig premiss, men vi må også tenke litt videre enn bare til den læreplanen som gjelder nå. Her skal faget vårt i fokus. Kan vi klare å lage tidenes beste lærerutdanning denne gangen?
Vennlig hilsen
Jan K. Hognestad
Bilde: FlickrCC
Politikere på bloggen! Gi innspill til Solhjell og Skei Grande

I forbindelse med det kommende stortingsvalget har vi bedt kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og en representant for opposisjonen, Venstres Trine Skei Grande, om å blogge for LNU. Vi utfordret dem konkret på tidsbruken i norskfaget: hva må gjøres for at norsklæreren skal få brukt tida si konstruktivt på undervisning, elever og fag? I tillegg spurte vi om hva de mener kan gjøres for å beholde flinke og høyt utdanna folk i skolen som norsklærere. Under kan du lese hva de svarte. Det viktigste er at begge ber om innspill fra dere, og vi oppfordrer alle til å benytte muligheten! Tusen takk til Bård Vegar Solhjell og Trine Skei Grande for at dere stilte opp.
Foto av Bård Vegar Solhjell: Stig Weston. Foto av Trine Skei Grande: FlickrCC Norske Venstre
Tid (Solhjells innlegg)
Tid er ein knapp ressurs. I livet, og i skulen. I skulen er ikkje minst lærarane si tid ein knapp ressurs som vi må forvalte godt.
For ei tid sidan sette eg ned det såkalla tidsbrukutvalet. Utvalet skulle levere innstillinga si i august, men ba om å få meir tid (?!) og skal levere rundt nyttår. Utvalet skal vurderer tiltak for å rydde tid til kjerneoppgåvene for lærarane; Førebuing, undervisning og oppfølging.
Eg møter mange lærarar og leiarar på ulike nivå i skulen som har meiningar om dette. Ikkje minst lektorar og lærarar som underviser i norsk. Norskfaget er spesielt. Det er det største skulefaget, med stor rettebyrde og mykje å vurdere. Det er grunnleggande for all læring i andre fag.
Vi treng å rekruttere dyktige menneske til faget - og vi må halde på dei. Eg trur det kan ligge nokre særlege utfordringar knytt til norskfaget og tidsbruk. Eg vil gjerne ha innspel og synspunkt på det, her på bloggen, på min eigen www.bardvegar.no eller på mail.
Bård Vegar Solhjell
Læreren i fokus (Skei Grandes innlegg)
For Venstre er det avgjørende viktig at lærere får være lærere – og ikke alt mulig annet. Det betyr at læreren i størst mulig grad skal jobbe med fag og elevrettede aktiviteter. I hele denne perioden, og ikke minst i programmet vårt for neste periode, har vi forslag som bygger opp rundt dette. Vi må gjenreise respekten for læreren som fagperson!
Vårt fokus på læreren – som vi ser på som selve grunnsteinen i skolen og avgjørende viktig for elevenes læring – innebærer at våre hovedprioriteringer er å satse på mange nok lærere, som gis best mulig faglige utviklingsmuligheter gjennom videreutdanning i fagene de underviser i, og ikke minst motvirke den stadig økende byråkratiseringen i norsk skole. Når man skal prioritere innenfor gitte rammer er ikke flere timer eller gratis frukt på ungdomsskolen svaret for å nå målene vi har satt oss.
I denne perioden har Odd Einar Dørum vært vår utdanningspolitiske talsmann. Han har flere ganger tatt opp den økende graden av byråkratisering i skolen, for eksempel i Stortingets spørretime i vår. Ett av hovedtemaene Odd Einar tok opp på vegne av oss i Venstre var at dokumentasjonskravene i skolen må balanseres, slik at ikke all tiden til lærerne bindes opp i en evig runddans av dokumentasjonskrav og møter. Samtidig må lærerne få mer fleksibilitet til å prioritere sin arbeidsdag utover undervisningstimene. Bundet tid – der lærerne må være på skolen – kan fort bli en tvangstrøye, og Venstre har så mye tiltro til lærerne at vi vil gi dem den friheten som er nødvendig for at de skal gjøre en god jobb.
Det er utrolig viktig at læreren får tid og mulighet til å drive med faglig-pedagogisk arbeide. Læreren skal være lærer – ikke byråkrat. Det er det bred politisk enighet om, men Regjeringen somler etter min mening med å komme med konkrete tiltak som vil gi lærerne mer tid til undervisning. Tidstyv-utvalget skulle egentlig levert sin innstilling i august, men har nå utsatt dette til desember. Det er et lite paradoks at Tidstyv-utvalget trenger mer tid, og jeg mener nok at grunnlagsrapportene kunne gitt grunnlag for umiddelbare strakstiltak allerede fra skolestart i år, men jeg velger likevel å ha tiltro til at Tidstyv-rapporten vil følges opp umiddelbart etter den foreligger. Det kommer i hvert fall Venstre til å arbeide for.
Det er forøvrig betegnende at Arbeiderpartiet nylig har gått ut med sine ti mål for en bedre skole – hvorav ett av målene handler om mindre byråkrati og bedre tidsbruk – men handlingen lar vente på seg. Det er også forunderlig at Ap lanserer mål i stedet for konkrete tiltak mot slutten av en valgkamp når vi godt vet hva utfordringene i norsk skole er – det har lærerne sagt ganske så tydelig fra om til oss politikere før.
En av utfordringene er selvsagt den høye gjennomsnittsalderen i norsk skole, og den kommende lærermangelen. Venstre har tatt til orde for nasjonale rekrutteringsplaner og et lærerløft for å motvirke denne krisen. Det kommer vi til å fortsette med. Det kreves et bredt spekter av tiltak – for eksempel seniortiltak for at lærere skal stå lengre i jobb, rekruttering av mastergradsutdannede uten pedagogisk utdanning gjennom å tilby pedagogiske kvalifiseringsstipend, bedre videreutdanningstilbud for alle lærere i alle fag ved jamne mellomrom – for å møte denne utfordringen. Vi må selvsagt sikre lærerne en reell mulighet for å ta videreutdanning, bl.a. ved at vi får på plass et system med kvalifiserte vikarer som kan steppe inn og ta undervisningen mens de er borte. Vi er også positive til det som ligger i tankegangen om flere karriereveier i skolen. Nettopp derfor er vektleggingen av FoU-forankring og forskerskoler særlig omtalt i Stortingets behandling av lærermeldingen, som Dørum var saksordfører for. Dette er et område vi vil arbeide videre med i tiden som kommer.
Om du har innspill til hvordan vi politikere skal jobbe videre med dette tema eller hvilke utfordringer norskfaget står ovenfor i Norsk skole. Ta gjerne kontakt med meg eller svar på dette innlegget.
Beste hilsen Trine Skei Grande
http://www.venstre.no/politiker/trineskeigrande/
http://www.facebook.com/profile.php?id=526086365&ref=ts
Hvem vil du lese tankene til?
Vi tar gjerne i mot forslag til hvem vi kan invitere til å skrive for oss. Brenner du inne med tanker om norskfaget eller norsklærernes situasjon? Eller kjenner du noen som gjør det? Vi er ute etter elever, forskere, politikere, foreldre, lærere eller andre norskfaginteresserte som vil skrive en tekst for oss. Legg gjerne igjen en kommentar under eller send oss en mail. Kontaktinformasjon finner du her.