Kvinne eller mann? Har det noko å seie for samtalen i det offentlege rommet?

Karianne Bjellås Gilje tek i kronikken Mennesket
spesial (Dagbladet 14. 10.11) opp korleis media omtalar aktuelle personar
(her fredsprisvinnarane) og spesifiserer kjønn når det er snakk om kvinner, men
ikkje når det gjeld menn. Torgrim Eggen tek opp ein liknande problematikk i
kronikken  Menn som
hater kvinner (VG 02. 10.12), der han viser korleis kvinnelege
nettdebattantar blir møtt kontra mannlege.

Bruk tekstane som utgangspunkt for planlagt diskusjon i elevgruppa. Vel ein
ordstyrar som skal styre samtalen på tid. Gutane i elevgruppa skal spele
jenter, jentene skal spele gutar. Kvar gruppe skal trekkje ut fleire poeng frå
kronikkane som ordstyrar skal bruke til å styre samtalen. Gruppene skal
argumentere mot kvarandre etter å ha hatt kvart sitt innleiande innlegg.

Denne arrangerte samtalen trener munnlege ferdigheiter og kan brukast på fleire
trinn. Ved å tildele alle elevane lik framføringstid, slepp alle til (og ein
kan bruke samtalen som grunnlag for vurdering). Ein oppfyller òg fleire punkt i
den generelle læreplanen. Ved å innta det motsette kjønnet si rolle, blir
elevane kanskje meir merksame på kva haldningar som ligg nedfelt i oss.

Skriving etter mønstertekst

Her er et nytt undervisningsopplegg i vår serie Aktuell tekst!

(tekstene som er brukt her ligger ikke ute på nettet i sin helhet)

Tekst:

Jon Fosse: Prosa frå ein oppvekst (Det norske samlaget 1994)

Velg ut noen av tekstene og les dem sammen med klassen. For eksempel Klokka er kanskje fire – Tydeleg arr på neven – Støypekantar – Han der originalen – Det er langt ned til bakken. Det fins mange fine tekster å velge mellom!

Klassetrinn:

Vg1 – Vg3. Hvis oppgaven primært skal ha som mål å øve på nynorsk (sidemål?) , kan den  brukes på alle trinn.

Arbeid i klassen:

La elevene skrive sin ”Prosa frå ein oppvekst-tekst”. Fosse skriver i presens, og det kan være lurt å la elevene gjøre det samme.

Målet er at klassen skal lage ei bok der alle oppvekst-tekstene er samlet. Det er en fin motivasjon for å arbeide med språket. Enten kan læreren rette et førsteutkast, eller elevene kan gi hverandre respons.

Muntlig framføring er en annen mulighet. La elevene trene på å framføre tekstene sine som monologer!

Tekst:

Tina Åmodt: Anleggsprosa (Kolon forlag. 2010)

Tina Åmodt sin kortprosa kan brukes som mønstertekster på samme måte, og de egner seg godt for yrkesfagklasser. Bruk for eksempel HMS – Arbeidsklær eller Brev til ledelsen og la elevene skrive sine tekster om same emne. Det kan også bli ei klassebok eller noen fine tekster til å henge på veggen.

Aktuell tekst! – undervisningsopplegg

Ny spalte på bloggen! I spalta ”Aktuell tekst” vil LNU-styret bidra med små undervisningsopplegg som kan brukes i klasserommet som ”dagens tekst”, igangsetter eller som del av et lengre undervisningsforløp. Opplegget skal ta utgangspunkt i en relativt ny tekst – sakprosa eller skjønnlitteratur – som helst skal finnes lett tilgjengelig på nettet.

AKTUELL TEKST 1

Aktuell tekst: ”Arven frå romantikken” blogginnlegg av lektor Margreta Tveisme, skrevet 16. Januar 2011. http://margreta.wordpress.com/2011/01/16/arven-fra-romantikken/

Brukt på trinn: VG2 studiespesialiserende.

Tema:  ”forestillinger om det norske” , litteraturhistorie (fra opplysningstid til romantikk), samarbeid, respons, samskriving, å lære å lære.

Jeg brukte ”Arven frå romantikken” som igangsetter før elevene begynte på et gruppearbeid om litteraturhistorie/”forestillingen om det norske”. Teksten kan kanskje like gjerne brukes som oppsummering etter at man har jobbet med romantikken?

1. Les teksten

Mulige oppgaver som utgangspunkt for tenkeskriving/samtale:

2. Sett strek under ei linje av teksten som du festet deg ved da du leste teksten første gang. Vi tar en runde i klassen der elevene leser opp utdraget og fortsetter med: ”Jeg festet meg ved dette fordi…”.

3. Tveisme skriver ”Vi er på mange måtar barn av romantikken, om vi likar det eller ikkje.” Hvordan begrunner hun denne påstanden? Er du enig/uenig? Begrunn.

4. Ta utgangspunkt i det Tveisme skriver om samskriving

” skal dei [elevane] skriva saman, deler dei oppgåva opp i passande delar, og så limer dei i hop til slutt. Og eigentleg forstår ingen vitsen, særleg ikkje dei flinkaste, det hadde vore mykje lettare å berre gjera alt sjølv.”.

Hvordan kan vi bli bedre til å skrive i samarbeid med andre? Bruk dine egne erfaringer fra samarbeid/samskriving og skriv en refleksjonstekst på 250 ord.

Revisjon av læreplanen i norsk 2013

I disse dager etableres læreplangruppa som skal arbeide med revisjon av norsklæreplanen fram mot 2013. Et høringsforslag skal være klart 1. oktober 2012. 

I motsetning til forrige revisjon, kan det ligge an til større endringer i læreplanen denne runden. Her kan du lese oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til direktoratet.

Departementet ber direktoratet tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene (med spesielt fokus på lesing, skriving og muntlighet) i norskfaget.

Ellers kan disse utdragene være verdt å merke seg:

• Departementet har mottatt signaler om at læreplanen oppfattes som ambisiøs. Dette gjelder særlig Vg3/påbygging til generell studiekompetanse. Vi viser til oppdragsbrev 36-10 hvor direktoratet bes utrede om fordelingen av timer på trinn i norsk, engelsk og øvrige fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogram er hensiktsmessig. Revidering av læreplanen i norsk må ses i sammenheng med oppdrag 36-10.
• Norskfaget er både et ferdighetsfag og et kulturfag, med et betydelig kunnskapsinnhold som forvalter og utvikler vår kulturarv. Selv om et hovedmål med revideringen beskrevet i dette oppdragsbrevet er en mer systematisk utvikling av de grunnleggende språkferdighetene,  må den reviderte læreplanen ha en god balanse mellom dette og tilegnelse av kunnskap. Revideringen skal ikke innebære en generell svekkelse av det faglige nivået i Norge i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med.
• Direktoratet bes inkludere en sammenligning og vurdering av dette i sitt svar på oppdraget. Direktoratet bes vurdere læreplanen i norsk inkl. vurdering i faget (standpunktvurdering og eksamen) knyttet til hovedmål og sidemål. Forslag til endringer på dette området må varsles og drøftes med departementet på et så tidlig tidspunkt som mulig. Arbeidet med gjennomgangen av norskfaget må ses i sammenheng med oppfølgingen av Østbergutvalgets innstilling.

Vi i LNU oppfordrer alle lærere til å komme med innspill til revisjonsgruppa i kommentarfeltet under.

Bilde: Atle Haga (Tiller vgs)

Vidunderlige Victoria

Tenk på skjønnlitteraturen som du leste i norsktimene på skolen. Opplevde du møtet/arbeidet med litteraturen som:
a) vidunderlig
b) nyttig
c) både vidunderlig og nyttig
d) ingen av delene
Begrunn svaret. Bruk gjerne eksempler!

Sistemann ut i rundspørringa er Bård Vegar Solhjell, parlamentarisk leder i SV og tidligere kunnskapsminister og gjesteskribent på LNU-bloggen. Solhjell synes møtet med skjønnlitteraturen i skolen var både nyttig og vidunderlig. Og mye mer.

Eg opplevde litteraturen som:

a)Vidunderleg som i Knut Hamsuns Victoria. Den framstod som eit lite eventyr av fine kjensler mellom linjene
b)Nyttig, om ikkje matnyttig, som lesinga av Peer Gynt. Eit sett av referansar er inne, og eit sett av samtalar der Ibsen kjem opp har blitt enklare
c)Både vidunderlig og nyttig, som Alexander Kiellands Garman og Worse eller Jonas Lie Familien på Gilje. Særleg den første er ein vidunderleg roman, begge var i tillegg nyttige; som min introuksjon til realismen og som bakgrunn for mi særoppgåve i norsk
d)Ingen av delene, som i det alle meste av stor og små skjønnlitterære tekstar; Fine, rare, morosame, ekle, tankevekkande, platte, utforståelege, vare…