Kvinne eller mann? Har det noko å seie for samtalen i det offentlege rommet?
Karianne Bjellås Gilje tek i kronikken Mennesket
spesial (Dagbladet 14. 10.11) opp korleis media omtalar aktuelle personar
(her fredsprisvinnarane) og spesifiserer kjønn når det er snakk om kvinner, men
ikkje når det gjeld menn. Torgrim Eggen tek opp ein liknande problematikk i
kronikken Menn som
hater kvinner (VG 02. 10.12), der han viser korleis kvinnelege
nettdebattantar blir møtt kontra mannlege.
Bruk tekstane som utgangspunkt for planlagt diskusjon i elevgruppa. Vel ein
ordstyrar som skal styre samtalen på tid. Gutane i elevgruppa skal spele
jenter, jentene skal spele gutar. Kvar gruppe skal trekkje ut fleire poeng frå
kronikkane som ordstyrar skal bruke til å styre samtalen. Gruppene skal
argumentere mot kvarandre etter å ha hatt kvart sitt innleiande innlegg.
Denne arrangerte samtalen trener munnlege ferdigheiter og kan brukast på fleire
trinn. Ved å tildele alle elevane lik framføringstid, slepp alle til (og ein
kan bruke samtalen som grunnlag for vurdering). Ein oppfyller òg fleire punkt i
den generelle læreplanen. Ved å innta det motsette kjønnet si rolle, blir
elevane kanskje meir merksame på kva haldningar som ligg nedfelt i oss.
Skriving etter mønstertekst
Her er et nytt undervisningsopplegg i vår serie Aktuell tekst!
(tekstene som er brukt her ligger ikke ute på nettet i sin helhet)
Tekst:
Jon Fosse: Prosa frå ein oppvekst (Det norske samlaget 1994)
Velg ut noen av tekstene og les dem sammen med klassen. For eksempel Klokka er kanskje fire – Tydeleg arr på neven – Støypekantar – Han der originalen – Det er langt ned til bakken. Det fins mange fine tekster å velge mellom!
Klassetrinn:
Vg1 – Vg3. Hvis oppgaven primært skal ha som mål å øve på nynorsk (sidemål?) , kan den brukes på alle trinn.
Arbeid i klassen:
La elevene skrive sin ”Prosa frå ein oppvekst-tekst”. Fosse skriver i presens, og det kan være lurt å la elevene gjøre det samme.
Målet er at klassen skal lage ei bok der alle oppvekst-tekstene er samlet. Det er en fin motivasjon for å arbeide med språket. Enten kan læreren rette et førsteutkast, eller elevene kan gi hverandre respons.
Muntlig framføring er en annen mulighet. La elevene trene på å framføre tekstene sine som monologer!
Tekst:
Tina Åmodt: Anleggsprosa (Kolon forlag. 2010)
Tina Åmodt sin kortprosa kan brukes som mønstertekster på samme måte, og de egner seg godt for yrkesfagklasser. Bruk for eksempel HMS – Arbeidsklær eller Brev til ledelsen og la elevene skrive sine tekster om same emne. Det kan også bli ei klassebok eller noen fine tekster til å henge på veggen.
Aktuell tekst! – undervisningsopplegg
Ny spalte på bloggen! I spalta ”Aktuell tekst” vil LNU-styret bidra med små undervisningsopplegg som kan brukes i klasserommet som ”dagens tekst”, igangsetter eller som del av et lengre undervisningsforløp. Opplegget skal ta utgangspunkt i en relativt ny tekst – sakprosa eller skjønnlitteratur – som helst skal finnes lett tilgjengelig på nettet.
AKTUELL TEKST 1
Aktuell tekst: ”Arven frå romantikken” blogginnlegg av lektor Margreta Tveisme, skrevet 16. Januar 2011. http://margreta.wordpress.com/2011/01/16/arven-fra-romantikken/
Brukt på trinn: VG2 studiespesialiserende.
Tema: ”forestillinger om det norske” , litteraturhistorie (fra opplysningstid til romantikk), samarbeid, respons, samskriving, å lære å lære.
Jeg brukte ”Arven frå romantikken” som igangsetter før elevene begynte på et gruppearbeid om litteraturhistorie/”forestillingen om det norske”. Teksten kan kanskje like gjerne brukes som oppsummering etter at man har jobbet med romantikken?
1. Les teksten
Mulige oppgaver som utgangspunkt for tenkeskriving/samtale:
2. Sett strek under ei linje av teksten som du festet deg ved da du leste teksten første gang. Vi tar en runde i klassen der elevene leser opp utdraget og fortsetter med: ”Jeg festet meg ved dette fordi…”.
3. Tveisme skriver ”Vi er på mange måtar barn av romantikken, om vi likar det eller ikkje.” Hvordan begrunner hun denne påstanden? Er du enig/uenig? Begrunn.
4. Ta utgangspunkt i det Tveisme skriver om samskriving
” skal dei [elevane] skriva saman, deler dei oppgåva opp i passande delar, og så limer dei i hop til slutt. Og eigentleg forstår ingen vitsen, særleg ikkje dei flinkaste, det hadde vore mykje lettare å berre gjera alt sjølv.”.
Hvordan kan vi bli bedre til å skrive i samarbeid med andre? Bruk dine egne erfaringer fra samarbeid/samskriving og skriv en refleksjonstekst på 250 ord.
Revisjon av læreplanen i norsk 2013
I disse dager etableres læreplangruppa som skal arbeide med revisjon av norsklæreplanen fram mot 2013. Et høringsforslag skal være klart 1. oktober 2012.
I motsetning til forrige revisjon, kan det ligge an til større endringer i læreplanen denne runden. Her kan du lese oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til direktoratet.
Departementet ber direktoratet tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene (med spesielt fokus på lesing, skriving og muntlighet) i norskfaget.
Ellers kan disse utdragene være verdt å merke seg:
- Departementet har mottatt signaler om at læreplanen oppfattes som ambisiøs. Dette gjelder særlig Vg3/påbygging til generell studiekompetanse. Vi viser til oppdragsbrev 36-10 hvor direktoratet bes utrede om fordelingen av timer på trinn i norsk, engelsk og øvrige fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogram er hensiktsmessig. Revidering av læreplanen i norsk må ses i sammenheng med oppdrag 36-10.
- Norskfaget er både et ferdighetsfag og et kulturfag, med et betydelig kunnskapsinnhold som forvalter og utvikler vår kulturarv. Selv om et hovedmål med revideringen beskrevet i dette oppdragsbrevet er en mer systematisk utvikling av de grunnleggende språkferdighetene, må den reviderte læreplanen ha en god balanse mellom dette og tilegnelse av kunnskap. Revideringen skal ikke innebære en generell svekkelse av det faglige nivået i Norge i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med.
- Direktoratet bes inkludere en sammenligning og vurdering av dette i sitt svar på oppdraget. Direktoratet bes vurdere læreplanen i norsk inkl. vurdering i faget (standpunktvurdering og eksamen) knyttet til hovedmål og sidemål. Forslag til endringer på dette området må varsles og drøftes med departementet på et så tidlig tidspunkt som mulig. Arbeidet med gjennomgangen av norskfaget må ses i sammenheng med oppfølgingen av Østbergutvalgets innstilling.
Vi i LNU oppfordrer alle lærere til å komme med innspill til revisjonsgruppa i kommentarfeltet under.
Bilde: Atle Haga (Tiller vgs)
11 dikt etter 22. juli
Kunnskapsdepartementet har oppfordret lærere til å ta opp temaer knyttet til 22. juli i aktuelle fag. LNU har laget et diktutvalg med 11 dikt som kan leses i norskfaget i lys av terroraksjonen i Oslo og på Utøya.
Diktutvalget var tilgjengelig ut september og kan ikke lenger lastes ned.
I tillegg har vi laget en lenkesamling (med forbehold om at tekstene ikke blir flyttet) til annet som har blitt sagt, sunget og skrevet etter 22. juli som også kan være aktuelle å lese sammen med elevene. Lista finner du under. Takk til lærere og andre som har bidratt med tips og forslag på Facebook, Twitter, Del&Bruk og her på bloggen. Og tusen takk til forfattere som vederlagsfritt har latt oss legge ut tekster som ikke allerede var publisert på nett.
Dette er bare et lite utvalg. Du er velkommen til å dele tekster og pedagogiske opplegg knyttet til disse i kommentarfeltet under:
Lenkesamling
Jens Stoltenbergs tale i Domkirken 24. juli 2011
Jens Stoltenbergs tale på rådhusplassen 25. juli
Retorikkekspert om Stoltenbergs taler (intervju i Aftenposten)
Blogginnlegg fra overlevende på Utøya
Khamshajiny Gunaratnam ”Den verste dagen i mitt liv”
Marte Ødegården: "Hva skjedde?"
Skjønnlitterære forfattere om 22. juli
Pedro Carmona Alvarez "Kjære alle sammen" Bergens Tidende 27. juli 2011
Jan Kjærstad: ”Angrebet indefra” Information 30. juli 2011. (på dansk)
Kjetil Bjørnstad: ”Behovet for ondskap” Aftenposten 27. juli 2011
Øystein Runde: ”The tragedy on Utøya – an an attempt to understand” (blogginnlegg)
Jo Nesbø: "En vej frem. At være modig" Jyllandsposten 30. juli (på dansk)
Anne Holt: Is the accused Norway killer one of us? (Speak easy, The Wall Street Journal)
Torvald Steen: "Sigurd og Richard" Nyemeninger.no 2.august
Karin Sveen: "Skulder ved skulder" Dag og Tid 29. juli 2011 (PDF etter tillatelse fra forfatteren)
Frode Grytten: "Terroristen var åleine. Vi kan stå saman" publisert i Bergens Tidende 28. juli (PDF fra forfatteren)
Line Baugstø ”Det lignet det vi hadde fryktet” publisert i Klassekampen 30.juli 2011 (PDF fra forfatteren)
Ola Larsmo: "Når språk baner vei for massemord" Dagbladet 3. august (opprinnelig på svensk i Dagens Nyheter)
Lars Saabye Christensen: "Det gir ingen ro" Aftenposten 28. juli
Bård Torgersen: "Vær stille" www.flammeforlag.no 3.august
Andre:
Are Kalvø: "Ting vi liker ved dette samfunnet" (blogginnlegg)
Lars Vaular "Brev til ungdommen" Bergens Tidende 1. august
Thomas Hylland Eriksen: Indivitets frihet, Aftenposten 1.august
Bilder og illustrasjoner (distribuering av bilder må avtales med illustratør):
Herb "Kamp", Oppland Arbeiderblad 28. juli 2011
Herb, Oppland Arbeiderblad 23. juli 2011
Dagens Grødum Aftenposten
Martin Rowson on the Norway attacks-cartoon, Guardian 25. juli 2011
Marian Kamensky Norway terror, 28. juli 2011
Danziger: "The situation i Norway", 24. juli 2011
Kaveh Adel: political cartoon. Love for Norway 24. juli 2011
Nye dikt
Lars Saabye Christensen "22 7 2011"
Aksel Hennie leser Lars Saabye Christensens dikt "22 7 2011"
Dagbladets viglemmerikke.no (inkl. nyskrevne dikt av Frode Grytten, Jon Fosse, Lars Lillo Stenberg og Helge Torvund)
Sanger
Karpe Diem: "Tusen tegninger"
Karpe Diem: "Byduer i dur"
"Mitt lille land" Ole Paus, Maria Mena , Maria Mena II,
DeLillos: "Nå som vi alle er forskjellige"
--
TIPS! I vår fikk alle VGS i landet tilsendt et gratis klassesett av LNU-boka Ingen naken dame på forsiden. Boka er en samling norske sakprosatekster inndelt i tematiske bolker. Hver bolk har en innledning skrevet av Trygve Riiser Gundersen og bakerst i boka finnes oppgaver til alle tekstene. I bolkene "Frihetens pris", "Ondskapen" og "Norge for nordmenn" inneholder flere gode tekster som har fått fornyet aktualitet etter 22/7.
Tips til tekster?
LNU arbeider med å lage en oversikt over tekster som kan brukes som utgangspunkt for samtale om terroraksjonen og konsekvensene dette får for landet/livet/språket vårt. Lista vil inneholde tekster skrevet etter 22. juli, men også eldre tekster i ulike sjangre med tema demokrati, terror, samhold, kjærlighet, frihet etc. Har du tips til tekster som burde være med på ei slik liste? Del gjerne i kommentarfeltet! Tusen takk!
Vidunderlige Victoria
Tenk på skjønnlitteraturen som du leste i norsktimene på skolen. Opplevde du møtet/arbeidet med litteraturen som:
a) vidunderlig
b) nyttig
c) både vidunderlig og nyttig
d) ingen av delene
Begrunn svaret. Bruk gjerne eksempler!
Sistemann ut i rundspørringa er Bård Vegar Solhjell, parlamentarisk leder i SV og tidligere kunnskapsminister og gjesteskribent på LNU-bloggen. Solhjell synes møtet med skjønnlitteraturen i skolen var både nyttig og vidunderlig. Og mye mer.
Eg opplevde litteraturen som:
a)Vidunderleg som i Knut Hamsuns Victoria. Den framstod som eit lite eventyr av fine kjensler mellom linjene
b)Nyttig, om ikkje matnyttig, som lesinga av Peer Gynt. Eit sett av referansar er inne, og eit sett av samtalar der Ibsen kjem opp har blitt enklare
c)Både vidunderlig og nyttig, som Alexander Kiellands Garman og Worse eller Jonas Lie Familien på Gilje. Særleg den første er ein vidunderleg roman, begge var i tillegg nyttige; som min introuksjon til realismen og som bakgrunn for mi særoppgåve i norsk
d)Ingen av delene, som i det alle meste av stor og små skjønnlitterære tekstar; Fine, rare, morosame, ekle, tankevekkande, platte, utforståelege, vare…
Nyttige Dostojevskij
Tenk på skjønnlitteraturen som du leste i norsktimene på skolen. Opplevde du møtet/arbeidet med litteraturen som:
a) vidunderlig
b) nyttig
c) både vidunderlig og nyttig
d) ingen av delene
Begrunn svaret. Bruk gjerne eksempler!
Neste kvinne ut i rundspørringen er Elin Ørjasæter, kommentator i e24, forfatter og foredragsholder.
Jeg opplevde litteraturen i grunnskolen (barne- og ungdomsskolen) som hverken vidunderlig eller nyttig. Men jeg var nok ikke særlig typisk, ettersom moren min hadde barne- og ungdomslitteratur som yrke så fikk jeg alle norske, svenske og danske utgivelser hjem. Jeg var altså mye mer lesevant enn mine jevnaldrende, og syntes det vi måtte lese av litteratur på skolen var barnslig. Lesebøkene var enda verre. Jeg husker faktisk ikke en eneste litterær opplevelse fra grunnskolen som var positiv, til gjengjeld leste jeg selv svært mye hjemme.
Etter grunnskolen sluttet jeg skolegang, men tok et par fag på Forsøksgym i Oslo. Der hadde jeg en norsklærer, Helene Strand Johansen, som hadde helt andre krav til lesing enn jeg var vant til, for nå var det klassikere (altså voksenlitteratur) som gjaldt. Hun pisket oss gjennom ganske mye, blant annet "Forbrytelse og straff". Det var svært nyttig og hun står for meg som en veldig god norsklærer. Men vidunderlig vil jeg ikke si det var, for ettersom jeg kun var opplest på barne- og ungdomslitteratur så syntes jeg faktisk Dostovjevskij var ganske tung å komme gjennom. Så all ære til Helene for at hun fikk oss gjennom! Som voksen tok jeg norsken om igjen på Bjørknes, og derfra husker jeg vel bare noen kjedelige dikt, som føltes nokså irrelevante.
Oppsummering: Ingenting vidunderlig, mye svært kjedelig. Dog takk til Helene fordi hun fikk meg til å lese Dostovevskij.
Bare et lite tilleggsspørsmål, Elin: Hva var det som føltes nyttig med å lese "Forbrytelse og straff"?
Skal jeg svare ærlig? Det nyttigste var beskrivelsen av den eldre damen som var sinnsyk. En i familien vår var også sinnsyk, og det var første gang jeg så noe sånt beskrevet i litteraturen. Det var gjenkjennelse. Og det hadde ikke vært mulig å gjenkjenne uten at språket hadde vært så rikt og presist samtidig, som hos Dostovjevskij. Jeg tenkte, jøss, dette har jeg opplevd men det falt meg aldri inn at noen skulle kunne beskrive det! Det er vel slik god litteratur skal være, at man lærer et språk for å beskrive (ja, til og med for å være i stand til å tenke) rundt egne opplevelser.Så det er det jeg husker best i boka. Men for å oppsummere: Den beskrev absurde situasjoner så godt at de sluttet å være absurde, og ble forståelige.
Undervisningens sabotasjeforsøk
Nå er det bare drøye to uker til LNUs landskonferanse arrangeres i Trondheim! Konferansen har tittelen: Nytteverdi og vidunderkraft - hva skal vi med skjønnlitteraturen i norskfaget. Vi varmer opp med en liten rundspørring her på bloggen:
Tenk på skjønnlitteraturen som du leste i norsktimene på skolen. Opplevde du møtet/arbeidet med litteraturen som:
a) vidunderlig
b) nyttig
c) både vidunderlig og nyttig
d) ingen av delene
Begrunn svaret. Bruk gjerne eksempler!
Først ute er forfatter Jan Kjærstad - som mener skolen må utnytte ungdommenes mottagelighet for fiksjonens magi.
Det må bli alternativ d) for min del. I de tolv årene jeg gikk på skolen, opplevde jeg ikke en eneste gang at de skjønnlitterære verkene vi gjennomgikk og leste, var vidunderlige (eller nyttige). Disse verkene ble tvert imot ødelagt for meg. Spesielt i de siste fem årene. Det var til og med mange gode verker, så det er i grunnen en stor prestasjon at skolen maktet å radbrekke dem rett foran øynene mine. Jeg tror vel egentlig det er en interessant motsetning mellom pensum og leselyst. Noen burde forske på dette.
Ellers hadde jeg vidunderlige møter med litteratur utenfor skolens vegger, særlig i gymnastiden. Det dreide seg om bøker jeg selv hadde funnet frem til, mer eller mindre tilfeldig, av og til via andre elever. (Det foregår antakelig en litterær samtale mellom elever som læreren aldri får med seg.) Det står fremdeles for meg som en gåte at skolen ikke klarte å nyttiggjøre seg av den lesegleden jeg hadde som barn og ungdom, for dette er den fasen i livet jeg har levd meg mest inn i bøker. Jeg tror det er sånn for de fleste. Vi har i ungdomstiden en evne til innlevelse, meddiktning, en mottakelighet for fiksjonens magi, som aldri kommer tilbake. Derfor er det et paradoks at skolen ikke klarer å spille på lag med dette potensialet.
I løpet av skoleårene hadde jeg bare én norsklærer som betydde noe for min litterære utvikling. Det hadde ikke noe å gjøre med undervisningen, men med at han SÅ meg. Han så en elev som skjulte en eller annen form for nysgjerrighet bak en maske av likegyldighet. Han grep tak i meg utenfor klasseromsettingen og styrte meg mot biblioteket. Jeg har siden skjønt at en lærer må være veldig ressurssterk for å orke noe sånt, eller for å kunne mobilisere et sånt blikk. I tillegg kreves intuisjon og fleksibilitet. Det er nesten umenneskelig å kreve noe sånt av en lærer. Så om ikke jeg syntes arbeidet med litteraturen i skolen var vidunderlig eller nyttig, møtte jeg i det minste en lærer som var både vidunderlig og nyttig. Når det gjelder det å skape forståelse for hvilken nytelse og innsikt litteraturen kan gi, er det ingenting som betyr mer enn en oppegående lærer.
PS: Det tok ti år fra jeg gikk ut av skolen og til jeg klarte å se eller lese Henrik Ibsens dramaer, men når jeg tenker meg om, var vel "Isslottet" av Tarjei Vesaas det verket som holdt best stand mot undervisningens sabotasjeforsøk.
(foto: www.aschehoug.no)
LNU anbefaler dessuten Jan Kjærstads tekst om lesing på www.flammeforlag.no
Hvorfor kan ikke norsk være gøy?
Av Bjørn Helge Græsli
Jeg ønsker meg et helt nytt norskfag. Der – da er det sagt. Jeg ønsker meg et helt nytt norskfag som motiverer elevene til å lese, skrive, vurdere og reflektere. Et som oppleves relevant og interessant, og som er tilpasset det samfunnet unge mennesker lever og skal ta del i. Slik er det etter min mening ikke i dag.
Faktisk er jeg ikke all verdens imponert over hva vi får til i dag. Altfor mange elevarbeider vitner om ungdommer som har gått på mange nederlag i møte med morsmålsopplæringen eller som har opplevd den som så lite relevant at de har valgt å gi blaffen i den. Hva har gjennomsnittseleven lært etter 2163 timers norskopplæring gjennom 13 år? Er vi fornøyd? Har vi særlig mye å tape på å tenke helt nytt?
Hva skjer i dag?
- Mange elever nedprioriterer norsk på Vg1 og Vg2 fordi det ikke er avsluttende, og fordi faget ikke oppleves som viktig/interessant.
- Mange elever forlater vgs med grunnleggende svakheter i evnen til å kommunisere på norsk.
- Mange forlater vgs med et negativt syn på faget.
- Mange elever viser på eksamen at de har problemer med noe såpass fundamentalt som å redegjøre for hovedsynet i andres tekster.
- Mange elever forlater vgs med en følelse av at deres språkkompetanse ikke er godtatt eller viktig – eller uten å være bevisst på at de har språkkompetanse.
- Mange elever forlater vgs med en grunnleggende usikkerhet vedrørende sin egen evne til å formidle muntlig.
Vi kan selvsagt rette pekefingeren mot elevene, dataspill, manglende lesing av aviser og bøker, manglende lekselesing, utidig Facebook-aktivitet eller hva det måtte være, men hva hjelper det? Hva om vi i stedet setter oss ned og analyserer elevene vi har i klasserommene våre? Hvem er de, og hva trenger de? Hvordan er hverdagen deres, og hva trenger de å lære? For min egen del er jeg langt mer bekymret for elever som ikke forstår hvordan ord kan såre andre i kommentarfeltet i en blogg (det er mange), enn for dem som ikke er helt sikker på hvem Ibsen var (det er ikke like mange).